Publisert

Myldrebøker er svært avansert lesning!

Er du en av de som tenker at myldrebøker er enkel lesning. Særlig de bøkene helt uten tekst! Så tar du feil. I hvert fall ifølge professor i litteratur ved Universitet i Müchen, Cornelia Remi. Hun mener at tekstløse bøker med mange detaljer – ofte omtalt som myldrebøker – er svært avansert lesning.

Denne illustrasjonen er fra Matty Longs siste bok utgitt på Figenschou forlag: Den Superkalde Magiske Skogen.

MYLDREBOK-FORFATTER MED FILMDEAL

Selv har jeg stor kjærlighet til myldrebøkene og jeg vet at jeg deler entusiasmen med barna. Den siste myldreboken jeg har antatt er av det fantastiske fortellertalentet Matty Long. Den første boka hans ble nominert av Waterstore (den store flotte bokhandelen i London) til årets beste barnebok. Den andre boka hans ble kåret til årets beste bok av 13 000 britiske barn i en konkurranse ala ARKs barnebokpris i UK. Og nå, med den tredje boka, så har Oxford University Press som er morforlaget, solgt filmrettighetene til bokuniverset: Superlykkelige Magiske Skogen.

Denne myldreillustrasjonen er fra Kristoffer Kjølbergs bok «Jeg elsker Oslo». Det er lett å se både hvilken by vi er i og hvor vi er, ikke sant?

I HAVET, I TRONDHEIM ELLER REN FANTASY

Historisk sett er myldrebøker ofte lagt til havet, verdensrommet, på byggeplassen eller i en ubestemmelig by. Matty Long forteller sine myldrehistorier som fantasyfortellinger. En annen internasjonal trend, ifølge Remi, er illustratører som tegner virkelig byer: New York, London, Berlin osv. I Norge har fire kunstnere tatt ansvar for hver sin norske by. Og selvfølgelig har de et helt spesielt forhold til byen sin, de elsker den.

Kristoffer Kjølberg har illustrert «Jeg elsker Oslo»
Anette Moi har illustrert «Eg elske Stavanger»
Åshild Kanstad Johnsen har illustrert «Eg elsker Bergen»
Tora Marie Norberg har illustrert «Æ elske Trondhjæm»

Hvilken by er vi i her, mon tro? Det stemmer. Dette er «Eg elsker Bergen» skapt av Åshils Kansktad Johnsen som ikke bare er stor i Bergen og Norge – men enda større i Japan!!!

MYLDREBØKER ER FOR ALLE

Barn er svært gode visuelle lesere. Cornelia Remia har forsket på hvordan barn leser myldrebøker. Hun ser at de yngste myldrebokleserne er helt ned i ett-års-alderen. De peker og setter ord på tingene. Men barnet slutter ikke å lese myldrebøkene, mange fortsetter å lese dem til langt opp i barneskolen. Årsaken er at myldrebøkene har nye overraskelser å by på alt etter hvilket kognitivt nivå leseren er på. Bøkene har flere lag med mening.

Nivå 1: Du setter ord på tingene du ser i boken
Nivå 2: Du leser situasjoner som skjer i boken
Nivå 3: Du ser sammenhenger i bildene fra side til side
Nivå 4: Du leser bildene i lys av den virkelige verden

Illustrasjonen er hentet fra Tora Marie Norbergs bok «Æ ælske Trondhjæm». En populær vert/vertinne-gave når du skal på fæst til en trønder.

VOKSNE LIKER OGSÅ MYLDREBØKER

Mange vokse later som de kjøper myldrebøker til barna sine, men kjøper de egentlig til seg selv. Andre er derimot helt åpne om sin kjærlighet til denne typen bøker. Å kjøpe «Æ ælske Trondhjæm» til en kompis som inviterer til middagsselskap kan være en mye større suksess enn en flaske vin – gitt at verten er trønder da, vel og merke.

BYPATRIOTISME

Det falt ikke i god jord hos alle at Figenschou kun hadde utgitt myldrebok om Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – mange var frustrerte: Hvorfor i all verden hadde jeg ikke utgitt myldrebok om Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad osv. Så da var det bare å brette opp ermene og lete seg fram til de aller flinkeste illustratørene som kunne representere de mellomstore norske byene våre. Og slik ble boken «Norske byer fra A – Å. En let-og-finn ABC» skapt. 16 byer tegnet av 16 forskjellige og fantastiske illustratører. Men jeg får fortsatt kjeft, det er jo fortsatt mange byer igjen som ikke er tegnet 🙂

Tronheims-illustratør Tora Marie Norberg (t.v.) og forlegger Anitra Figenschou viser stolt fram boka «Norske byer fra A – Å dagen den kom fra trykkeriet.

ET KINDEREGG AV EN BOK

Jeg bruker å si at denne boken er som et kinderegg. Den gir deg tre ting på en gang: 1) Du lærer alfabetet 2) Du lærer geografi 3) Hvis du er interessert i å tegne kan du la deg inspirere av 16 forskjellige illustratørers forskjellige paletter og formvalg.

 

 

Publisert

Hvordan fenge barn med bøker

Det er ikke alltid så lett å vite hva skolebarna liker å lese. Alle har vi prøvd å finne en god bok til poden, men mislyktes. Forfatter Emma Therese Hansen jobbet i årevis med å finne gode bøker til barn, før hun selv tok steget inn i forfatteryrket. Hun jobbet for Bokklubben Barn og med Schibstedt forlags barneboksatsning i mange år – blant annet med suksessen Kaptein Supertruse.

Forfatter Emma Therese Hansen i action. Hun testleser boken for en 3 klasse.

«Barn er de mest ærlige og kritiske leserne som finnes og de er ekstremt detaljorienterte,» sier hun. Og fortsetter: De gir blaffen i om boken har fått en god anmeldelse eller en litterær pris. De vil bare ha en god historie.

Nå er Emma Therese Hansens ute med sin skjønnlitterære debutbok «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis». Og du hørte riktig, det handler om tre brødre som er bæsjer! Billy, Bjartmar og Benny Bæsj. Rett og slett besjeling av det mange barn er ualminnelig opptatt av over mange år. Det er et evig aktuelt tema, ler forfatteren og fortsetter:

Omslaget til boken laget av illustratør Tora Marie Norberg.

«Det finnes ingen enkel oppskrift på en god barnebok, men den må til syvende og sist gi de små leserne leselyst! Og greier historien å fange både barn og foreldre, så er man på god vei. Barnebøker må gjerne inneholde litt alvor, men humor er alltid morsommere.»

Hele intervjuet med Emma Therese Hansen finner du hos Bok365. Bok365 er bokbransjens eget bransjeblad, følg dem på Facebook for boknytt.

Her kan du bestille boken.

Publisert 10 mars 2018 av Anitra Figenschou / Redaktør og forlegger i Figenschou forlag

 

 

Publisert

Ikke en bok for folk flest

Trodde at «folk flest» kom til å elske denne lille dua da jeg kjøpte rettighetene.

Dua er tegnet og skrevet av Mo Willems.

Det gjorde de ikke! Etter lang tids stillhet ringte Galleri F15 på Jeløya. De elsket denne lille dua og særlig øynene hennes. Hva kan jeg si. Dette er tydeligvis en due for de spesielt interesserte.

Når jeg sier de spesielt interesserte så snakker jeg om voksne. For barn flest elsker dua. Som du kanskje vet så testleser jeg alle bøkene mine for barn før jeg antar dem. Dermed har jeg lest Dua for barna, og de har ledd og de har bedt meg om å lese den en gang til … Det har seg nemlig slik at i denne boka er det barnet som må være voksen. Rollebytte! Dua vil IKKE legge seg da hun skal. Hun vil også gjerne kjøre buss – noe hun selvfølgelig er altfor liten til. Barnet må være som voksne og passe på dua.

 

 

Dette er altså en bok som gir en interaktiv fortellerstund av de sjeldne. Og dere kommer til å le like mye som Hege Schøyen lo, da hun oversatte bøkene. Noe hun gjorde helt glimrende «by the the way».

Så, hvis du ikke er folk flest, da kan det hende Dua er noe for deg. En unik due – for den unike lese!