Anette Moi

BLI MED TIL SIDDISENES HJEMBY

Nå har Stavanger fått sin egen bymyldrebok! Laget av byens helt egen Anette Moi. Boken er fargesterk, leken og full av små kjekke detaljer som liten og stor kan fordype seg i. Følg Oilers-Tom, Stilige Tina, Retro Helge og 24 andre Siddiser gjennom Stavanger by. Det blir Morten Abel konsert på Gladmaten, dugnad i Gamle Stavanger, badevær på Solastranden, vill lek utenfor Oljemuseet og tidenes oppsetning på Rogaland teater.

ANETTE MOIS VERDEN

Dette er Anette Mois fargesterke og spennende gjenskapelse av Stavanger by for de minste barna. I hennes palett møtes Puchwager og Richard Scarry til en vanvittig morsom hyllest til oljebyen. Byens befolkning fortolkes gjennom dyr. Tjuefem dyrekarakterer er hovedpersoner i alt mylderet. Hvis du finner disse karakterene på hvert oppslag vi du oppdage at hver og én av dem forteller en liten historie.

EN MYLDREBOK FRA OLJEBYEN

Elsker barna dine å sitte lenge og lete i store detaljerte tegninger!? Mange barn elsker det! Og bøkene de trenger kalles ofte for MYLDREBØKER eller LET-OG-FINN bøker. EG ELSKE STAVANGER er én av fire bøker laget fra hver av Norges største byer: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Bøkene er i stort format 25 x 33,5 cm og er trykket på solid hvit kartong, perfekt for hard medfart fra de yngste leserne!

MYLDREBØKER ER AVANSERT LESNING

Er du en av de som tenker at bildebøker er enkel lesning. Særlig de uten tekst! Det mener ikke professor i litteratur ved Universitet i München, Cornelia Remi. Hun mener at tekstløse bøker med mange detaljer er svært avansert lesning. Egentlig trenger man ikke vise til forskingsartikler for å understøtte en slik uttalelse. Det er bare å sette seg ned og prøve å lese en myldrebok med et barn. Oppslagene er store. Her er mange farger, flere steder, et utall situasjoner − og et mylder av personer, dyr, hus, kjøretøyer, natur og ting i bildet. Men ikke ett eneste hint om hvor du skal begynne å lese, hvor du skal fortsette og hvor i alle verden denne historien skal ende.

Ofte opplever den voksne at barnet må hjelpe deg i gang. Barnet griper lett fatt i en situasjon, ting eller detalj og prater i vei, så er det bare å følge på. Hvor går historien denne gangen!? Mulighetene er ofte uendelige og sjeldent blir historien lik neste gang du leser boken. Faktisk er det slik at ingen lesninger er like når det kommer til myldrebøker. Det krever nemlig mye av din egen fantasi og dermed går du sent lei av historien.

DISSE BARNA LESER MYLDREBØKER

Barn er svært gode visuelle lesere, de kan være hakket hvassere enn oss voksne til å lese hva som skjer i bilder. Og som lesere krever de intelligente visuelle bøker. At tegneserier, grafiske romaner og myldrebøker blir mer og mer populær lesning blant barn og unge er derfor ikke rart. Men hvor gamle er de som leser myldrebøker? Cornelia Remi har forsket på dette også. Hun ser at de yngste myldrebokleserne er helt ned i ett-års-alderen. De peker og setter ord på tingene i verden omkring seg. Men barnet slutter ikke å lese myldrebøkene, bøkene følger dem ofte til langt opp i barneskolen. Årsaken er at myldrebøkene har nye overraskelser å by på alt etter hvilket utviklings-nivå leseren er på. Bøkene har med andre ord flere lag med mening:

 Barnet lærer seg å sette navn på tingene og verden omkring seg. (1 – 2 år)
 Barnet bruker egen fantasi til å finne historier gjemt i de detaljerte tegningen. (3 – 5 år)
 Barnet gjenkjenner kjente og mindre kjente plasser i byen. (3 – 5 år)
 Barnet blir, sammen med en voksen, kjent med byen. (4 – 7 år)
 Mange voksne nyter også illustratørens kunstneriske og humoristiske fortolkning av byen!