Publisert på

Boken som sparket igang filmeventyret

De er tilbake: Solan, Ludvig og Reodor Felgen. Denne gangen reiser de til månen! Den siste, og i følge ryktene den beste, i film-trilogien FLÅKLYPA. Førpremierehelg over hele landet fra og med i dag! Full fart på kino fram til jul. Markedsføringskampanjen begynner neste helg. Fenomenet Solan og Ludvig raser videre. Og Figenschou er stolt av å være utgiver av den lille boken som sparket igang filmeventyret.

 

 

 

 

 

 

Dette er boken bak filmen «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa». Ingen barnefamiler ungikk å legge merke til Solan og Ludvig julen 2013 da filmen trakk nesten 1 million nordmenn til kinoene over hele landet. Noen år senere kom filmen «Herfra til Flåklypa» og nå skal de to folkekjære karakterene reise til månen i filmen «Månelyst i Flåklypa». «Den lille bildeboken som sparket igang filmsuksessen har blitt en juleklassiker i de tusen norske hjem.»

Filmaktuell, igjen! * Nå trykket til 50 000! * Førpremiere denne helgen!

 

 

 

 

 

Om filmen (tekst hentet fra filmweb.no)

Solan og Ludvig-trilogien avsluttes med en spektakulær måneferd som tar Flåklypa-universet til nye høyder. Et nytt, internasjonalt månekappløp er i gang. Det norske bidraget ledes av den briljante oppfinneren Reodor Felgen, med Solan og Ludvig som modige astronauter. Hva kan egentlig gå galt? Ganske mye, faktisk. Med hemmelige passasjerer og skjulte agendaer, kan det se ut som om ingenting går etter planen.

Regissør Rasmus A. Sivertsen er en av våre fremste animasjonsregissører, og han er også medeier i Qvisten Animation. Han står bak filmer som Pelle Politibil, Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin og de to tidligere Flåklypa-filmene som er produsert av Maipo.

Manusforfatter Karsten Fullu har lang erfaring fra scene, TV, radio og film. Han skrev bl.a. manus til Kurt blir grusom, og var også forfatter på de to andre filmene i Flåklypa-universet produsert av Maipo Film.

Produksjonsselskapet Maipo Film er Norges mestproduserende selskap innen spillefilm og har produsert filmer som Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa og Doktor Proktors prompepulver. Selskapet står også bak spillefilmene Staying Alive av Charlotte Blom og De nærmeste av Anne Sewitsky, Doktor Proktors tidsbadekar av Arild Fröhlich, samt Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa som hadde premiere i 2015.

Cornelia Boysen og Synnøve Hørsdal i Maipo er produsenter for denne tredje filmen fra Flåklypa-universet.

Se traileren ved å klikke på bildet nedenfor

 

 

 

 

 

Er du bokhandler eller bibliotekar og ønsker å bestille boken så ta kontakt med anitra@figenschouforlag.no eller bestill den via Mentor eller Bibliotekssentralen. Boken trykkes opp nå og vil være tilgjengelig fra 1. november.

 

Publisert på

En av Årets Vakreste Bøker

Sølv til «Norske byer fra A-Å: En let-og-finn ABC» i Årets vakreste bøker. Ikke rart det blir vakkert når 16 av Norges dyktigste illustratører har tegnet sin BY. Og kunstverkene er satt sammen av en av Norges beste bokdesignere.

Juryens begrunnelse:
“Et imponerende prosjekt hvor de største norske byene er presentert i form av en ABC-bok. 16 forskjellige illustratører tar leseren med til hjembyene sine. Resultatet er et overskuddsprosjekt med et mylder av detaljer å oppdage både for liten og stor. De fargerike og humoristiske illustrasjonene viser bredden blant norske illustratører, her er mye visuell fortellerglede akkompagnert av stødig typografi.”

Er min by med i boken?
Over ser dere Robin & Rudi Gundersens (Gundersons) Bodø og Endre Skandfers Tromsø. Nedenfor ser dere Kristina Farstad Bjerkeks Ålesund og Magnus Lunde Engers Kongsberg. Her er en oversikt over alle byene i boken: Arendal • Bergen • Drammen • Kongsberg • Fredrikstad • Tønsberg • Hamar • Kristiansand • Lillehammer • Molde • Oslo • Tromsø • Stavanger • Trondheim • Bodø • Ålesund.

Lokale helter med internasjonalt nedslagsfelt
Boken presenterer noen av Norges største kunstnere, mange av de er internasjonalt anerkjent for sine arbeider. Men alle kommer fra en norsk by. Bli kjent med: Ole F. Hvidsten • Åshild Kanstad Johnsen • Bjørn Rune Lie • Magnus Lunde Engen • Haakon Lie • Cecilie Maurud Barstad • Ingunn Dybendal • Janne Christensen • Sandra Blikås • Kristoffer Kjølberg • Endre Skandfer • Anette Moi • Tora Marie Norberg • Robin & Rudi • Kristina Bjerkek.

Forlegger sammen med illustratør av Trondheim by, Tora Maria Norberg (til venstre)

Du får kjøpt alle forlagets bøker på: figenschouforlag.no. Bare klikk på bildet for å bestille. De føres også hos mange dyktige bokhandlere over hele landet, men man kan ikke alltid være sikker på at bøkene er å finne i de fysiske bokhandlene – men de kan alltid bestille! Men hos alle nettbokhandlere er de alltig, for eksempel bokkilden.no * haugenbok.no * ark.no og mange flere.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert på

Ja, vi elsker norske kjøpesentre

Jeg er på rundreise i Norge. Jeg leter etter bokhandlere. Flinke bokhandlere som liker bøker. Januar, februar og mars har vært forferdelige måneder. Null salg (nesten), masse returer, evig vinter. Men så kom sola og jeg fikk nytt mot. Satte meg i bilen og avtale møter med bokhandlere over det ganske land.

Bokhandlere i dag holder stort sett til på kjøpesentre. Klokelig nok. Der er folk. Folk som er innstilt på å kjøpe noe. Som omreisende bokselger har jeg med andre ord besøkt et par hundre kjøpesentre – og mange av dem flere ganger. Og etterhvert har jeg både blitt litt glad i og ganske fascinert av livet rundt omkring på kjøpesentrene. Her vokser det fram hele små samfunn. De som jobber der hilser og nikker til hverandre. Pensjonistene møtes og bestiller seg en kaffe. Småbarnsmødre og – fedre triller pratende omkring.

På 80-tallet da majoriteten av kjøpesentrene ble bygget stod ikke estetikken i høysetet. Praktisk skulle det være. Store firkanta betongklosser, med butikker på hver kvadratmeter. Mange av kjøpesentrene førte til at bygatene våre ble mer folketomme og at flere av butikkene der gikk konkurs. Vi likte det ikke, men vi dro allikevel på senteret for å handle. Her var alt på ett sted og under tak. Med stort garasjeanlegg vi kunne kjøre inn i og ikke minst ut fra – med alle varene våre.

Når Oslo City ble åpnet i 1988 sa faren min at han aldri skulle sette sin fot der. Han syntes ingenting om dette nye fenomenet med kjøpesentre. Men på sine eldre dager har han blitt veldig glad i sitt lokale senter på Vinterbro. Det er her han møter kompiser over en kaffe hos Jordbærpikene. Hyggelig folk, hyggelig prat og hyggelig betjening. Og veldig god mat og kaffe. Her kan praten gå mens man ser på folket og livet. Og kjøpe med seg det man trenger og litt til på vei hjem.

Og det er ikke bare pappa som trives på sitt lokale kjøpesenter. Så og si alle plasser i Norge har et nærsenter. På Wikipedia leser jeg at: «Det fantes 11 kjøpesentre i Norge i 1969, 62 i 1970, 165 i 1980 og 552 i 1990», og i dag er det  enda flere. Norge er det landet i Europa som har flest antall kvadratmeter kjøpsenterareal per innbygger. Ja, vi elsker kjøpesentre.

Men hvorfor? Det er nok mer enn de gode tilbudene som trekker. Mennesker trenger mennesker. Muligheten til å treffe andre og være sosiale. Vi må anerkjenne norske kjøpesentre like mye som en sosial møteplass, ikke bare som en markedsplass.

Om jeg skulle utfordre senterlederne og kommunepolitikerne på noe, så måtte det være å bringe mer kunst og kultur inn på senterne. Inviter lokale kunstnere til å dekorere sentrene utenpå og inni. Invitert musikere, teatergrupper og forfattere til å opptre for gamle og unge. Hold av ett butikklokale til «pop-up shop» for lokale gründere slik at de promotere og selge sin egne produkter i lokalmiljøet.

Og takk alle dyktige bokhandlere for at jeg får komme på besøk. Det er viktig at bokhandelen og boka er tilstede på kjøpesentrene. En kunnskapsrik og engasjert bokhandler kan gjøre en forskjell i folks hverdag gjennom å finne rett bok til rett leser. Særlig er det viktig for barna.

 

 

Publisert på

Barnebok-moro eller mobbing

Er det lov å erte mektige presidenter og suksessfulle forleggere i barnebøker?

DEN FØRSTE TIL Å TULLE MED TRUMP
I barneboken «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» får den amerikanske presidenten Donald Trump gjennomgå. Ikke bare får han en liten bæsj i håret ved et norgesbesøk, vi blir med ham inn på det aller helligste: Vi blir med ham på do. Der slipper han en liten bæsj: Lille frøken Bæsje Promp (Han heter jo tross alt Donald Promp / President Promp i boka). Noen synes det er å gå for langt, andre ler høyt.

Bildetekst: Det er illustratør Tora Marie Norberg som har laget tegningene til boka. Vi får aldri se ansiktene til menneskene i boka. Så hvem er det som sender Twitter meldinger her, mon tro 😉

Bildetekst: De to brødrene Bjartmar Bæsj (til venstre) og Benny Bæsj (til høyre) er på jakt etter sin forsvunne lillebror Billy Bæsj. Her er de i doskåla til President Promp på et navnløst hotell i Oslo ala Grand.

HVEM ER BÆSJLING BLAGGE
Internt i forlaget har diskusjonen gått høyt og lavt i forhold til hvor langt vi kan gå. Kan vi tulle med en kjent forlegger, som også er polfarer og kunstsamler. Er det lov å tulle med de som har makt og suksess. Kan vi tulle med kunstmuseer. Mange av barna mener at de har vært på det berømte Bæsjtrup Fartley Museet! 🙂 De kjenner igjen det navnet.

Bildetekst: Benny og Bjartmar bryter seg inn på museet om natten. De vil redde Billy, men møter i stedet ei skummel ku og noen doruller som beveger seg.

OM PRESIDENTER, KUNST OG FORFENGELIGHET
«Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» er ikke skrevet og tegnet for å sette barn i kontakt med sine innerste følelser. Den er laget for å få fart på lattermuskelen og skape litt leseglede! At en lettlestbok har referanser til den virkelige verden og hva som foregår der, synes barna er morsomt. De har også en mening om amerikanske presidenter, kunst og forfengelighet.

Bildetekst: Slik ser omslaget på boken ut.

FAKTA OM BOKA
Skrevet av: Emma Therese Hansen
Illustrert av  Tora Marie Norberg
Utgitt av Figenschou Forlag
Alder: 6 – 9 år
Type bok: Lettlest, humoristisk, stor illustrasjonsgrad og i farger
Sjanger: For de som liker Kaptein Supertruse, Gutta i trehuset og Pingles Dagbok
Pris: 249 kr

Publisert på

Hvordan fenge barn med bøker

Det er ikke alltid så lett å vite hva skolebarna liker å lese. Alle har vi prøvd å finne en god bok til poden, men mislyktes. Forfatter Emma Therese Hansen jobbet i årevis med å finne gode bøker til barn, før hun selv tok steget inn i forfatteryrket. Hun jobbet for Bokklubben Barn og med Schibstedt forlags barneboksatsning i mange år – blant annet med suksessen Kaptein Supertruse.

Forfatter Emma Therese Hansen i action. Hun testleser boken for en 3 klasse.

«Barn er de mest ærlige og kritiske leserne som finnes og de er ekstremt detaljorienterte,» sier hun. Og fortsetter: De gir blaffen i om boken har fått en god anmeldelse eller en litterær pris. De vil bare ha en god historie.

Nå er Emma Therese Hansens ute med sin skjønnlitterære debutbok «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis». Og du hørte riktig, det handler om tre brødre som er bæsjer! Billy, Bjartmar og Benny Bæsj. Rett og slett besjeling av det mange barn er ualminnelig opptatt av over mange år. Det er et evig aktuelt tema, ler forfatteren og fortsetter:

Omslaget til boken laget av illustratør Tora Marie Norberg.

«Det finnes ingen enkel oppskrift på en god barnebok, men den må til syvende og sist gi de små leserne leselyst! Og greier historien å fange både barn og foreldre, så er man på god vei. Barnebøker må gjerne inneholde litt alvor, men humor er alltid morsommere.»

Hele intervjuet med Emma Therese Hansen finner du hos Bok365. Bok365 er bokbransjens eget bransjeblad, følg dem på Facebook for boknytt.

Her kan du bestille boken.

Publisert 10 mars 2018 av Anitra Figenschou / Redaktør og forlegger i Figenschou forlag

 

 

Publisert på

BARNEHAGE-KAMPANJE!

Kjøp én bok – vi gir en til en barnehage som trenger det!

I hele mars måned vil Figenschou forlag gi bort én bok til en barnehage hver gang noen kjøper en bok via nettbutikken figenschouforlag.no. Vi lager pakker med 10 forskjellige bøker som gis bort til barnehager som trenger det. Når du kjøper en bok i nettbutikken så gleder du ikke bare det barnet du kjøper boken til, men mange barn i barnehager rundt omkring i landet vårt.

Jobber du i en barnehage og kunne tenke deg en bokpakke? Send e-postadressen din til oss – og din barnehage er med i trekningen!

Bakgrunnen for kampanjen er at mange barnehager rett og slett ikke har bøker til barna, eller bøkene er utslitte eller gamle og utdaterte. Barn trenger bokpåfyll og nye historier å fryde seg over hvis vi skal skape en leseglad befolkning – og det vil vi jo!

Kampanjen gjelder hele mars måned.

 

 

 

Publisert på

Ikke en bok for folk flest

Trodde at «folk flest» kom til å elske denne lille dua da jeg kjøpte rettighetene.

Dua er tegnet og skrevet av Mo Willems.

Det gjorde de ikke! Etter lang tids stillhet ringte Galleri F15 på Jeløya. De elsket denne lille dua og særlig øynene hennes. Hva kan jeg si. Dette er tydeligvis en due for de spesielt interesserte.

Når jeg sier de spesielt interesserte så snakker jeg om voksne. For barn flest elsker dua. Som du kanskje vet så testleser jeg alle bøkene mine for barn før jeg antar dem. Dermed har jeg lest Dua for barna, og de har ledd og de har bedt meg om å lese den en gang til … Det har seg nemlig slik at i denne boka er det barnet som må være voksen. Rollebytte! Dua vil IKKE legge seg da hun skal. Hun vil også gjerne kjøre buss – noe hun selvfølgelig er altfor liten til. Barnet må være som voksne og passe på dua.

 

 

Dette er altså en bok som gir en interaktiv fortellerstund av de sjeldne. Og dere kommer til å le like mye som Hege Schøyen lo, da hun oversatte bøkene. Noe hun gjorde helt glimrende «by the the way».

Så, hvis du ikke er folk flest, da kan det hende Dua er noe for deg. En unik due – for den unike lese!