Publisert på

FØRSTE BOK I NORDEN OM BARN OG GAMING

«Barnet mitt gamer for mye» er en ny, norsk sakprosabok skrevet av forfatter og pedagog Inger-Lise Køltzow. Hun forsøker å svare på spørsmålet: Er det farlig at barna våre gamer så mye? Hun har:

• Samlet alt som finnes av forskning rundt barn og gaming – og gir oss et lettfattelig innblikk i hva forskere har funnet ut av og vet.

• Hun har snakket med bekymrede foreldre og spilleglade ungdommer – for å få et innblikk både i foreldreperspektivene, men enda viktigere ungdommenes perspektiv. Hva tenker de!?

• Hun gir oss en metode for å avdekke om vårt barna er spilleavhengig basert på forskeres metoder.

ET GNISTRENDE GODT FOREDRAG FRA KØLTZOW

Fantastisk fin lansering av boken BARNET MITT GAMER FOR MYE på Litteraturhuset i juni 2019. For en gnistrende god foredragsholder forfatter Inger-Lise Køltzow er. Hun fikk publikum til å både gråte og le underveis. Nedenfor presenterer hun sin egen bok.

Forfatter Inger-Lise Køltzow presenterer sin siste bok BARNET MITT GAMER FOR MYE

UTDRAG FRA BOKEN

Det er tirsdag etter storefri. Jeg skal starte timen med norsk, men blir isteden stående og se utover klasserommet. Noen jenter ligger henslengt på gulvet, med armer og ben flettet i hverandre. De har plassert seg i nærheten av stikkontaktene, korte ledninger sørger for lading av mobilene, samtidig som de surfer og snapper. Andre ungdommer hviler hodet mot pulten. De store jakkene med pelslignende kant på hetten er fortsatt på, trukket godt over hodet. De fleste virker utslitt. De benytter enhver anledning til å hvile. Flere gutter sitter lutrygget og lent over iPad-en, også kalt læringsbrettet, som hver elev har fått denne høsten. Skjermene har grønne matter, med fargerike bomber som eksploderer i det de fanges av den som spiller.

I media diskuterer de hvorvidt diktanalyse er nyttig å lære på skolen. Og det er akkurat det som er tema i norsken om dagen. Elevene mine skal avgjøre hvorvidt tekstene de får utlevert er dikt eller ikke, i gruppearbeid. Men klassen er ikke til å misforstå. Dette er kjedelig.

To dager senere står jeg i samme situasjon, og skal til å begynne en norsktime. Temaet er fortsatt diktanalyse, men nå har jeg en stor plastkasse mellom hendene. Elevene blir nysgjerrige. De dulter borti de som spiller, titter opp fra pultene. Det skjer noe. Med trette blikk registrerer de i hvert fall at jeg har kommet. Oppglødd deklarerer jeg høyt og tydelig:

— I dag skal vi gjøre et forsøk! I denne kassen skal jeg samle inn iPad-ene deres.

Reaksjonen blir ikke som jeg hadde fryktet. Isteden spør en elev:

— Skal vi legge bort mobilene også?

Og de som vil, får det. Langsomt kommer de opp, én etter én. Ingen blir sinte, ingen protesterer. Og så finner de finner tilbake til plassene sine.

I første time er det ikke så stor forskjell. Diktanalyse er fortsatt kjedelig, de engasjerer seg lite. Neste time, da samme prosedyre gjentas, skjer det en markant endring. Det er som om de har våknet. For nå har de ikke annet enn en penn og en bok og en tekst og hverandre. De som var trette, har rettet seg opp i ryggen og diskuterer med de som spilte. Jentene som lå på gulvet, sitter nå på fanget til hverandre, i gruppene. De diskuterer om en sangtekst er et dikt, eller ikke.

Min lille studie i klasserommet understøttes av forskning. I Canada for eksempel, pågår et stort forskningsprosjekt blant mer enn 2200 lærere og rektorer. To av tre lærere rapporterer om ungdom som er trette og som har problemer med å konsentrere seg på skolen. Forskerne bak studien mistenker en sammenheng mellom skjermbruk og tretthet, angst og depresjon. Parallelt med denne forskningen, har én-til- én tankegangen entret norsk skole. Hver elev skal ha en digital enhet de kan benytte i læringsøyemed. Hvis det har seg slik at skjermtid hjemme gjør ungdom tiltaksløse og deprimerte, kan det tenkes vi setter bukken til å passe havresekken? Vi ønsker at de unge skal lære mer, men i Canada er erfaringen blant 76% av lærerne i studien at de ofte, eller svært ofte observerer elever som multitasker, eller bruker skjermen til annet enn læringsaktiviteter. Ytterligere 67% av lærerne, synes at antallet elever som distraheres, er stigende. Et overhengende flertall av lærerne i studien, mener at læringsbrettet brukes til annet enn det skal. Nesten like mange synes at antallet som misbruker iPad-en stiger.

En iPad er det samme som en stor mobil. Den har nett, muligheter til å laste ned spill og til tross for at det finnes hjelpemidler som gjør at læreren kan overvåke hva elevene gjør på skjermen, så brukes disse kontrollfunksjonene som oftest når elevene skal gjøre en oppgave. Og det er slett ikke hele tiden. Vi har rett og slett armert ungdommene med en større utgave av mobilen mens de er på skolen. Det betyr at barn og unge har skjermer overalt. Vi vet lite om hvilke effekter dette har på barn, fordi tiden unge bruker foran skjerm har eksplodert så fort. Philip McRae leder forskningsprosjektet i Canada og ved det har han fått innsikt via 2200 ansatte i skolen. Han hevder at unge mellom 8 og 18 år i snitt bruker litt under åtte timer foran skjerm. Det er betydelig mer enn de unge i Norge selv oppgir. I undersøkelsen Ungdata som gjennomføres i norsk skole, oppgir halvparten av ungdommene at de bruker skjerm mellom to og fire timer hver dag, og det er tidsbruken som fremstår som mest vanlig. Philip McRae sier om utviklingen: «This level of exposure has developed so quickly that little is known about its effects on children.» Han er usikker på konsekvensene av skjermbruken. Og vi foreldre som synes ungdom bruker for mye tid foran iPad, mobil og pc hjemme, må nå doble skjermtiden, noe som gjør at vi nærmer oss canadiske tilstander. Vi vet ikke hva det fører til. Parallelt med at stadig flere kommuner utstyrer hver elev med egen iPad, blir spilleavhengighet en diagnose i Norge, sommeren 2018. Det er liten tvil om at dette hever engstelsen hos flere foreldre. Det blir mer og mer skjerm, og skjermene kan være farlige. Hva skal vi gjøre?

HYPERAKTUELL BOK FOR FORELDRE NÅ SOM SOMMERFERIEN STARTER

«Barnet mitt gamer for mye» gir en trinn for trinn beskrivelse av hva vi som foreldre kan gjøre for å få barnet vekk fra PCen noen flere timer om dagen, slik at vi som familie kan tilbringe mer tid sammen. Dette er hyperaktuelt nå som sommerferien står for døren. Vi må ha en plan for hvordan vi skal få barnet ut fra det mørke gutterommet. Jeg kan avsløre at dette betyr at vi som foreldre også må gå i oss selv og se på våre egne vaner. Det har nemlig jeg måttet gjøre.

DRØMMEN OM ET HARMONISK FAMILIELIV

Forfatter Inger-Lise Køltzow (bildet) har som mål å hjelpe foreldre til å skape en familie i harmoni. Tidligere har hun utgitt barneoppdragelsesboken «Tiden med barn». Etter å ha drevet familiebarnehage i åtte år har hun de siste årene jobbet i ungdomskolen. Og det er der hun for alvor har fått øynene opp for problemene foreldre møter på når det gjelder barna deres og overdreven gaming.

Bøkene kan bestilles hos alle internettbokhandlere og hos figenschouforlag.no. TIDEN MED BARN finnes i tillegg som lydbok hos Storytel og som ebok.

Er du bokhandler så bestill boken i Mentor. Aller bokhandlere får gode rabatter hos Figenschou, de får du automatisk. På backlist får du ekstra god rabatt hvis du bestiller 10 bøker av en tittel eller mer. Det gjelder TIDEN MED BARN.

Er du bibliotekar så kan du bestille boken via Biblioteksentralen.

Er du kulturjournalist, bokblogger, lærer på jakt etter gode kursholdere eller nordisk forlegger på jakt etter bokrettigheter til ditt språkområde. Ta kontakt med anitra@figenschouforlag.no så hjelper jeg deg.

Følg figenschou forlag på FACEBOOK * INSTAGRAM * LINKEDIN
Besøk Figenschous nettside og ta en titt i katalogen

Publisert på

Kreativt superteam med boktrilogi i boks

Lørdag 9. mars lanserte Figenschou forlag boken «Ønskemaskinen» som er siste roman i Buch & Billetts «Bestevenn på boks»-trilogi. «Dette har vært et unikt og helt særegnet godt samarbeid,» sier forlegger Figenschou i forbindelse med boklanseringen. I noen samarbeid blir 1 + 1 mye mer enn 2, og det er tilfellet med Buch og Billett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«Bestevenn på boks»-trilogien

Trilogien består av tre bøker: «Bestevenn på boks» (2017). «Den magiske dukkefabrikken» (2018) og den rykende ferske «Ønskemaskinen» som i mars 2019. Tre bøker på tre år er ingen liten bragd for en helt ny litterær stemme i bransjen som Hanne Buch representerer. Bøkene har hun skrevet ved siden av full jobb som jurist ved Familie- og likestillings departementet. Forfatter Hilde Hagerup har vært konsulent på bøkene og kaller henne et «smittende fortellertalent».

Foto: Diderich Buch

Over 100 barn og voksne kom for å høre den nye historien

Alle de tre bøkene kan lese frittstående og uavhengig av hverandre, men det var ingen hemmelighet at flere av barna som møtte opp på boklanseringen var veldig spente på hvordan det gikk med de levende dukkene i Buch og Billetts magiske univers. «Ønskemaskinens» ytre handling, hvor den utspekulerte strikkedama Betty Spaghetti, adopterer tre levende dukker for å få de til å strikke for seg natt og dag, fenget barna. Noe vi kunne se på de trill runde øynene og halvåpne munnene.

«Hight consept»-bilderoman for barn

«Bestevenn på boks»-trilogien har et svært sterkt konsept som kan reise over landegrenser. Forlaget har fått en henvendelse fra en agent som er interessert i å selge konseptet til det japanske barnebokmarkedet. Konseptet er som følger:

Vi er i en verden hvor du kan gå inn i en hvilken som helst leketøysbutikk å kjøpe deg en bestevenn på boks. En levende dukke som gjør alt du ønsker at en bestevenn skal gjøre. Herlig, tenker du kanskje? Men hvordan er det å være en slik levende dukke?

Betty Spaghetti: en strikkende skurk

I «Ønskemaskinen» møter vi Tøysekoppen som sammen med Superhelten og Jåledukken må bekjempe den utspeklulerte Betty Spaghetti. Hun har nemlig adoptert de tre dukkebarna for egen vinnings skyld. De må strikke for henne dag og natt. I smug har de strikket de tre bokstavene S.O.S. Men vil noen komme? Og vil de forstå at de er i stor nød?

Utdrag fra boken:

Betty Spagetti er så stor at hun fyller nesten hele døråpningen. Hun har på seg en strikkekjole og mange klirrende armbånd. Hun smiler til oss og sier:
– Hallo, hallo alle sammen! Jeg heter Betty Spagetti. Men bare kall meg Betty. Hun bøyer seg ned, klyper oss i kinnene, og sier:
– Hællandussan, så søte dere er, da.
Vi prøver å ikke le.
– Jeg har med noen gaver til dere, sier Betty og romsterer nede i vesken sin.
Vi går nærmere for å kikke. Først tar hun ut tre kosedyr: en sjiraff, en pingvin og en vaskebjørn. Vi får lov
til å velge den vi har mest lyst på. Jeg vil ha pingvinen. Så tar hun ut noen tynne pinner fra vesken sin.
– Værsågod, disse er til dere, sier Betty og smiler.
– Eh … takk, sier vi og tar imot pinnene.
– Klarer dere å bevege pinnene? spør Betty. – Jeg bare lurer på hvor bra hendene deres fungerer …
Hallo!? Så klart vi kan det! Tror hun at vi er noen dumme filledukker, eller? Jeg later som om jeg spiller trommer. Superhelten fekter i luften. Jåledukken dirigerer et liksom-orkester.
Betty snur seg mot Fabrikkmannen og sier:
– Utmerket! Jeg tar alle tre.

Hovedpersonen vår: Tøysekoppen

Her ser dere Billetts tolkning av Buchs hovedperson Tøysekoppen i det den utspekulerte Betty Spaghetti setter jernbelte på barnestolene som dukkene er plassert i for å strikke for henne. Dag og natt!

Jåledukken som er mye tøffere enn hun ser ut til …

Her er er ett av bokens dramatiske høydepunkt. De tre levende dukkene klarer å rømme fra den onde Betty Spaghetti takket være Jåledukkens mot og smarte triks.

Skrevet av Hanne Buch og illustrert av Camilla Billett

Hanne Buch bor på Stabekk i Akershus og Camilla Billett bor i Fredrikstad i Østfold. Buch debuterte med «Bestevenn på boks» på Figenschou forlag i 2017 og har utgitt fire barnebøker. Billett har en lang karriere bak seg som barnebokillustratør.

Ønsker du å vite mer om bøkene?

Har du lyst til å kjøpe bøkene så får du dem i alle internettbokhandlere, her på nettsiden til Figenschou forlag og hos mange dyktige fagbokhandlere.

Er du bibliotekar, bokhandler eller bokblogger og ønsker mer informasjon om bøkene, så ta kontakt med meg: anitra@figenschouforlag.no

Katalogen er oppdatert: https://tinyurl.com/y8mp27p8 & * Følg også figenschouforlag på facebook og instagram

https://tinyurl.com/y8mp27p8
Publisert på

Myldrebøker er svært avansert lesning!

Er du en av de som tenker at myldrebøker er enkel lesning. Særlig de bøkene helt uten tekst! Så tar du feil. I hvert fall ifølge professor i litteratur ved Universitet i Müchen, Cornelia Remi. Hun mener at tekstløse bøker med mange detaljer – ofte omtalt som myldrebøker – er svært avansert lesning.

Denne illustrasjonen er fra Matty Longs siste bok utgitt på Figenschou forlag: Den Superkalde Magiske Skogen.

MYLDREBOK-FORFATTER MED FILMDEAL

Selv har jeg stor kjærlighet til myldrebøkene og jeg vet at jeg deler entusiasmen med barna. Den siste myldreboken jeg har antatt er av det fantastiske fortellertalentet Matty Long. Den første boka hans ble nominert av Waterstore (den store flotte bokhandelen i London) til årets beste barnebok. Den andre boka hans ble kåret til årets beste bok av 13 000 britiske barn i en konkurranse ala ARKs barnebokpris i UK. Og nå, med den tredje boka, så har Oxford University Press som er morforlaget, solgt filmrettighetene til bokuniverset: Superlykkelige Magiske Skogen.

Denne myldreillustrasjonen er fra Kristoffer Kjølbergs bok “Jeg elsker Oslo”. Det er lett å se både hvilken by vi er i og hvor vi er, ikke sant?

I HAVET, I TRONDHEIM ELLER REN FANTASY

Historisk sett er myldrebøker ofte lagt til havet, verdensrommet, på byggeplassen eller i en ubestemmelig by. Matty Long forteller sine myldrehistorier som fantasyfortellinger. En annen internasjonal trend, ifølge Remi, er illustratører som tegner virkelig byer: New York, London, Berlin osv. I Norge har fire kunstnere tatt ansvar for hver sin norske by. Og selvfølgelig har de et helt spesielt forhold til byen sin, de elsker den.

Kristoffer Kjølberg har illustrert «Jeg elsker Oslo»
Anette Moi har illustrert «Eg elske Stavanger»
Åshild Kanstad Johnsen har illustrert «Eg elsker Bergen»
Tora Marie Norberg har illustrert «Æ elske Trondhjæm»

Hvilken by er vi i her, mon tro? Det stemmer. Dette er “Eg elsker Bergen” skapt av Åshils Kansktad Johnsen som ikke bare er stor i Bergen og Norge – men enda større i Japan!!!

MYLDREBØKER ER FOR ALLE

Barn er svært gode visuelle lesere. Cornelia Remia har forsket på hvordan barn leser myldrebøker. Hun ser at de yngste myldrebokleserne er helt ned i ett-års-alderen. De peker og setter ord på tingene. Men barnet slutter ikke å lese myldrebøkene, mange fortsetter å lese dem til langt opp i barneskolen. Årsaken er at myldrebøkene har nye overraskelser å by på alt etter hvilket kognitivt nivå leseren er på. Bøkene har flere lag med mening.

Nivå 1: Du setter ord på tingene du ser i boken
Nivå 2: Du leser situasjoner som skjer i boken
Nivå 3: Du ser sammenhenger i bildene fra side til side
Nivå 4: Du leser bildene i lys av den virkelige verden

Illustrasjonen er hentet fra Tora Marie Norbergs bok “Æ ælske Trondhjæm”. En populær vert/vertinne-gave når du skal på fæst til en trønder.

VOKSNE LIKER OGSÅ MYLDREBØKER

Mange vokse later som de kjøper myldrebøker til barna sine, men kjøper de egentlig til seg selv. Andre er derimot helt åpne om sin kjærlighet til denne typen bøker. Å kjøpe «Æ ælske Trondhjæm» til en kompis som inviterer til middagsselskap kan være en mye større suksess enn en flaske vin – gitt at verten er trønder da, vel og merke.

BYPATRIOTISME

Det falt ikke i god jord hos alle at Figenschou kun hadde utgitt myldrebok om Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – mange var frustrerte: Hvorfor i all verden hadde jeg ikke utgitt myldrebok om Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad osv. Så da var det bare å brette opp ermene og lete seg fram til de aller flinkeste illustratørene som kunne representere de mellomstore norske byene våre. Og slik ble boken «Norske byer fra A – Å. En let-og-finn ABC» skapt. 16 byer tegnet av 16 forskjellige og fantastiske illustratører. Men jeg får fortsatt kjeft, det er jo fortsatt mange byer igjen som ikke er tegnet 🙂

Tronheims-illustratør Tora Marie Norberg (t.v.) og forlegger Anitra Figenschou viser stolt fram boka “Norske byer fra A – Å dagen den kom fra trykkeriet.

ET KINDEREGG AV EN BOK

Jeg bruker å si at denne boken er som et kinderegg. Den gir deg tre ting på en gang: 1) Du lærer alfabetet 2) Du lærer geografi 3) Hvis du er interessert i å tegne kan du la deg inspirere av 16 forskjellige illustratørers forskjellige paletter og formvalg.

 

 

Publisert på

Oppdrag utført!

Denne høsten fikk jeg i oppdrag av flere bokhandlere å finne noen gode faktabøker som barn kan lese selv. Nå er de her! Håper dere synes oppdraget er vel utført!?

 

EVIG POPULÆRE TEMAER
Hvilke tema er det ungene er aller mest interessert i? Bøker om KROPPEN og VERDENSROMMET fikk jeg til svar. Det fantes bøker om temaene i bokhandel, men de var enten for førskolebarn eller for teksttunge til at barn på barneskolen lett ville klare å lese dem.

BOKSTAVENE SLIK DU LÆRER DEM PÅ SKOLEN
I april var jeg den vakre Hamar-byen og besøkte Fride på Ark og viste henne bøkene (de engelske originalutgavene). Og hun gav meg et supergodt råd: «Jeg kjøper ikke bøker til barna mine med mindre bokstavene er skrevet slik de lærer dem på skolen,» sa hun. Det var jo egentlig helt innlysende. At jeg ikke har tenkt på det før. Den krøllete rare a’en og g’en må bort. Inn med pedagogiske bokstaver som er lette å lese.

 

DET FINESTE MED DISSE BØKENE

Lette å lese: Bøkene har akkurat passe mengde tekst, store fonter, luft mellom linjene, bokstavene slik du lærer dem på skolen, og fine opplysende illustrasjoner i flotte farger. NB! Bøkene er fine å lese sammen med mindre barn også.

Utbrettplakat: Smussomslaget på boken kan du ta av, brette ut, og vipps så har du en flott plakat av solsystemet og av alle kroppens indre organer.

BEST I TEST
Jeg har nå lest hundrevis av bøker om verdensrommet og kroppen fra forlag over hele verden. Disse var de to beste. Men det holder ikke at jeg liker bøkene, de må først og fremst godkjennes av barna. Alle bøkene jeg utgir leses av mange barn (og viktig: barn jeg ikke kjenner) før de vurderes som gode nok for utgivelse. Disse to bøkene ble godkjent.

FORFATTERNE
Bøkene er opprinnelig skrevet og tegnet av to engelskmenn. STEVE PARKER har skrevet utrolig mange bøker om vitenskap. Både for barn og for voksne. Han har faktisk skrevet hele 300 bøker! Opprinnelig er han zoolog. JOHN HASLAM har tegnet og designet flere barnebøker. Laget tegneserier som Danger mouse, Disney og Transformers.

Om boken «En reise inn i kroppen»:
Ta en reise inn i den rare og fantastiske verden inne i deg! Følg maten når den beveger seg gjennom kroppen din. Ta et dypt pust og utforsk lungene dine. La tankene dine fundere på hva hjernen din kan gjøre. Ved hjelp av enkel tekst og fargerike illustrasjoner avslører denne boken kroppens hemmeligheter.

Om boken «En reise ut i verdensrommet»:
Bli med på en reise fra huset ditt og ut i verdensrommet! Zoom gjennom solsystemet, oppdag satellitter, kometer og asteroider underveis. Utforsk krater på Mars og få et nærbilde av Saturns fantastiske ringer. Bare ikke reis for nær Solen! Ved hjelp av enkel tekst og fargerike illustrasjoner viser denne boken fram vårt fantastiske univers.

Les mer om boken ved å klikke på bildet

Les mer om boken ved å klikke på bildet

 

Publisert på

Boken som sparket igang filmeventyret

De er tilbake: Solan, Ludvig og Reodor Felgen. Denne gangen reiser de til månen! Den siste, og i følge ryktene den beste, i film-trilogien FLÅKLYPA. Førpremierehelg over hele landet fra og med i dag! Full fart på kino fram til jul. Markedsføringskampanjen begynner neste helg. Fenomenet Solan og Ludvig raser videre. Og Figenschou er stolt av å være utgiver av den lille boken som sparket igang filmeventyret.

 

 

 

 

 

 

Dette er boken bak filmen «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa». Ingen barnefamiler ungikk å legge merke til Solan og Ludvig julen 2013 da filmen trakk nesten 1 million nordmenn til kinoene over hele landet. Noen år senere kom filmen «Herfra til Flåklypa» og nå skal de to folkekjære karakterene reise til månen i filmen «Månelyst i Flåklypa». «Den lille bildeboken som sparket igang filmsuksessen har blitt en juleklassiker i de tusen norske hjem.»

Filmaktuell, igjen! * Nå trykket til 50 000! * Førpremiere denne helgen!

 

 

 

 

 

Om filmen (tekst hentet fra filmweb.no)

Solan og Ludvig-trilogien avsluttes med en spektakulær måneferd som tar Flåklypa-universet til nye høyder. Et nytt, internasjonalt månekappløp er i gang. Det norske bidraget ledes av den briljante oppfinneren Reodor Felgen, med Solan og Ludvig som modige astronauter. Hva kan egentlig gå galt? Ganske mye, faktisk. Med hemmelige passasjerer og skjulte agendaer, kan det se ut som om ingenting går etter planen.

Regissør Rasmus A. Sivertsen er en av våre fremste animasjonsregissører, og han er også medeier i Qvisten Animation. Han står bak filmer som Pelle Politibil, Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin og de to tidligere Flåklypa-filmene som er produsert av Maipo.

Manusforfatter Karsten Fullu har lang erfaring fra scene, TV, radio og film. Han skrev bl.a. manus til Kurt blir grusom, og var også forfatter på de to andre filmene i Flåklypa-universet produsert av Maipo Film.

Produksjonsselskapet Maipo Film er Norges mestproduserende selskap innen spillefilm og har produsert filmer som Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa og Doktor Proktors prompepulver. Selskapet står også bak spillefilmene Staying Alive av Charlotte Blom og De nærmeste av Anne Sewitsky, Doktor Proktors tidsbadekar av Arild Fröhlich, samt Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa som hadde premiere i 2015.

Cornelia Boysen og Synnøve Hørsdal i Maipo er produsenter for denne tredje filmen fra Flåklypa-universet.

Se traileren ved å klikke på bildet nedenfor

 

 

 

 

 

Er du bokhandler eller bibliotekar og ønsker å bestille boken så ta kontakt med anitra@figenschouforlag.no eller bestill den via Mentor eller Bibliotekssentralen. Boken trykkes opp nå og vil være tilgjengelig fra 1. november.

 

Publisert på

En av Årets Vakreste Bøker

Sølv til «Norske byer fra A-Å: En let-og-finn ABC» i Årets vakreste bøker. Ikke rart det blir vakkert når 16 av Norges dyktigste illustratører har tegnet sin BY. Og kunstverkene er satt sammen av en av Norges beste bokdesignere.

Juryens begrunnelse:
“Et imponerende prosjekt hvor de største norske byene er presentert i form av en ABC-bok. 16 forskjellige illustratører tar leseren med til hjembyene sine. Resultatet er et overskuddsprosjekt med et mylder av detaljer å oppdage både for liten og stor. De fargerike og humoristiske illustrasjonene viser bredden blant norske illustratører, her er mye visuell fortellerglede akkompagnert av stødig typografi.”

Er min by med i boken?
Over ser dere Robin & Rudi Gundersens (Gundersons) Bodø og Endre Skandfers Tromsø. Nedenfor ser dere Kristina Farstad Bjerkeks Ålesund og Magnus Lunde Engers Kongsberg. Her er en oversikt over alle byene i boken: Arendal • Bergen • Drammen • Kongsberg • Fredrikstad • Tønsberg • Hamar • Kristiansand • Lillehammer • Molde • Oslo • Tromsø • Stavanger • Trondheim • Bodø • Ålesund.

Lokale helter med internasjonalt nedslagsfelt
Boken presenterer noen av Norges største kunstnere, mange av de er internasjonalt anerkjent for sine arbeider. Men alle kommer fra en norsk by. Bli kjent med: Ole F. Hvidsten • Åshild Kanstad Johnsen • Bjørn Rune Lie • Magnus Lunde Engen • Haakon Lie • Cecilie Maurud Barstad • Ingunn Dybendal • Janne Christensen • Sandra Blikås • Kristoffer Kjølberg • Endre Skandfer • Anette Moi • Tora Marie Norberg • Robin & Rudi • Kristina Bjerkek.

Forlegger sammen med illustratør av Trondheim by, Tora Maria Norberg (til venstre)

Du får kjøpt alle forlagets bøker på: figenschouforlag.no. Bare klikk på bildet for å bestille. De føres også hos mange dyktige bokhandlere over hele landet, men man kan ikke alltid være sikker på at bøkene er å finne i de fysiske bokhandlene – men de kan alltid bestille! Men hos alle nettbokhandlere er de alltig, for eksempel bokkilden.no * haugenbok.no * ark.no og mange flere.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert på

Ja, vi elsker norske kjøpesentre

Jeg er på rundreise i Norge. Jeg leter etter bokhandlere. Flinke bokhandlere som liker bøker. Januar, februar og mars har vært forferdelige måneder. Null salg (nesten), masse returer, evig vinter. Men så kom sola og jeg fikk nytt mot. Satte meg i bilen og avtale møter med bokhandlere over det ganske land.

Bokhandlere i dag holder stort sett til på kjøpesentre. Klokelig nok. Der er folk. Folk som er innstilt på å kjøpe noe. Som omreisende bokselger har jeg med andre ord besøkt et par hundre kjøpesentre – og mange av dem flere ganger. Og etterhvert har jeg både blitt litt glad i og ganske fascinert av livet rundt omkring på kjøpesentrene. Her vokser det fram hele små samfunn. De som jobber der hilser og nikker til hverandre. Pensjonistene møtes og bestiller seg en kaffe. Småbarnsmødre og – fedre triller pratende omkring.

På 80-tallet da majoriteten av kjøpesentrene ble bygget stod ikke estetikken i høysetet. Praktisk skulle det være. Store firkanta betongklosser, med butikker på hver kvadratmeter. Mange av kjøpesentrene førte til at bygatene våre ble mer folketomme og at flere av butikkene der gikk konkurs. Vi likte det ikke, men vi dro allikevel på senteret for å handle. Her var alt på ett sted og under tak. Med stort garasjeanlegg vi kunne kjøre inn i og ikke minst ut fra – med alle varene våre.

Når Oslo City ble åpnet i 1988 sa faren min at han aldri skulle sette sin fot der. Han syntes ingenting om dette nye fenomenet med kjøpesentre. Men på sine eldre dager har han blitt veldig glad i sitt lokale senter på Vinterbro. Det er her han møter kompiser over en kaffe hos Jordbærpikene. Hyggelig folk, hyggelig prat og hyggelig betjening. Og veldig god mat og kaffe. Her kan praten gå mens man ser på folket og livet. Og kjøpe med seg det man trenger og litt til på vei hjem.

Og det er ikke bare pappa som trives på sitt lokale kjøpesenter. Så og si alle plasser i Norge har et nærsenter. På Wikipedia leser jeg at: «Det fantes 11 kjøpesentre i Norge i 1969, 62 i 1970, 165 i 1980 og 552 i 1990», og i dag er det  enda flere. Norge er det landet i Europa som har flest antall kvadratmeter kjøpsenterareal per innbygger. Ja, vi elsker kjøpesentre.

Men hvorfor? Det er nok mer enn de gode tilbudene som trekker. Mennesker trenger mennesker. Muligheten til å treffe andre og være sosiale. Vi må anerkjenne norske kjøpesentre like mye som en sosial møteplass, ikke bare som en markedsplass.

Om jeg skulle utfordre senterlederne og kommunepolitikerne på noe, så måtte det være å bringe mer kunst og kultur inn på senterne. Inviter lokale kunstnere til å dekorere sentrene utenpå og inni. Invitert musikere, teatergrupper og forfattere til å opptre for gamle og unge. Hold av ett butikklokale til «pop-up shop» for lokale gründere slik at de promotere og selge sin egne produkter i lokalmiljøet.

Og takk alle dyktige bokhandlere for at jeg får komme på besøk. Det er viktig at bokhandelen og boka er tilstede på kjøpesentrene. En kunnskapsrik og engasjert bokhandler kan gjøre en forskjell i folks hverdag gjennom å finne rett bok til rett leser. Særlig er det viktig for barna.

 

 

Publisert på

Barnebok-moro eller mobbing

Er det lov å erte mektige presidenter og suksessfulle forleggere i barnebøker?

DEN FØRSTE TIL Å TULLE MED TRUMP
I barneboken «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» får den amerikanske presidenten Donald Trump gjennomgå. Ikke bare får han en liten bæsj i håret ved et norgesbesøk, vi blir med ham inn på det aller helligste: Vi blir med ham på do. Der slipper han en liten bæsj: Lille frøken Bæsje Promp (Han heter jo tross alt Donald Promp / President Promp i boka). Noen synes det er å gå for langt, andre ler høyt.

Bildetekst: Det er illustratør Tora Marie Norberg som har laget tegningene til boka. Vi får aldri se ansiktene til menneskene i boka. Så hvem er det som sender Twitter meldinger her, mon tro 😉

Bildetekst: De to brødrene Bjartmar Bæsj (til venstre) og Benny Bæsj (til høyre) er på jakt etter sin forsvunne lillebror Billy Bæsj. Her er de i doskåla til President Promp på et navnløst hotell i Oslo ala Grand.

HVEM ER BÆSJLING BLAGGE
Internt i forlaget har diskusjonen gått høyt og lavt i forhold til hvor langt vi kan gå. Kan vi tulle med en kjent forlegger, som også er polfarer og kunstsamler. Er det lov å tulle med de som har makt og suksess. Kan vi tulle med kunstmuseer. Mange av barna mener at de har vært på det berømte Bæsjtrup Fartley Museet! 🙂 De kjenner igjen det navnet.

Bildetekst: Benny og Bjartmar bryter seg inn på museet om natten. De vil redde Billy, men møter i stedet ei skummel ku og noen doruller som beveger seg.

OM PRESIDENTER, KUNST OG FORFENGELIGHET
«Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» er ikke skrevet og tegnet for å sette barn i kontakt med sine innerste følelser. Den er laget for å få fart på lattermuskelen og skape litt leseglede! At en lettlestbok har referanser til den virkelige verden og hva som foregår der, synes barna er morsomt. De har også en mening om amerikanske presidenter, kunst og forfengelighet.

Bildetekst: Slik ser omslaget på boken ut.

FAKTA OM BOKA
Skrevet av: Emma Therese Hansen
Illustrert av  Tora Marie Norberg
Utgitt av Figenschou Forlag
Alder: 6 – 9 år
Type bok: Lettlest, humoristisk, stor illustrasjonsgrad og i farger
Sjanger: For de som liker Kaptein Supertruse, Gutta i trehuset og Pingles Dagbok
Pris: 249 kr

Publisert på

Hvordan fenge barn med bøker

Det er ikke alltid så lett å vite hva skolebarna liker å lese. Alle har vi prøvd å finne en god bok til poden, men mislyktes. Forfatter Emma Therese Hansen jobbet i årevis med å finne gode bøker til barn, før hun selv tok steget inn i forfatteryrket. Hun jobbet for Bokklubben Barn og med Schibstedt forlags barneboksatsning i mange år – blant annet med suksessen Kaptein Supertruse.

Forfatter Emma Therese Hansen i action. Hun testleser boken for en 3 klasse.

«Barn er de mest ærlige og kritiske leserne som finnes og de er ekstremt detaljorienterte,» sier hun. Og fortsetter: De gir blaffen i om boken har fått en god anmeldelse eller en litterær pris. De vil bare ha en god historie.

Nå er Emma Therese Hansens ute med sin skjønnlitterære debutbok «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis». Og du hørte riktig, det handler om tre brødre som er bæsjer! Billy, Bjartmar og Benny Bæsj. Rett og slett besjeling av det mange barn er ualminnelig opptatt av over mange år. Det er et evig aktuelt tema, ler forfatteren og fortsetter:

Omslaget til boken laget av illustratør Tora Marie Norberg.

«Det finnes ingen enkel oppskrift på en god barnebok, men den må til syvende og sist gi de små leserne leselyst! Og greier historien å fange både barn og foreldre, så er man på god vei. Barnebøker må gjerne inneholde litt alvor, men humor er alltid morsommere.»

Hele intervjuet med Emma Therese Hansen finner du hos Bok365. Bok365 er bokbransjens eget bransjeblad, følg dem på Facebook for boknytt.

Her kan du bestille boken.

Publisert 10 mars 2018 av Anitra Figenschou / Redaktør og forlegger i Figenschou forlag