Publisert på

Myldrebøker er svært avansert lesning!

Er du en av de som tenker at myldrebøker er enkel lesning. Særlig de bøkene helt uten tekst! Så tar du feil. I hvert fall ifølge professor i litteratur ved Universitet i Müchen, Cornelia Remi. Hun mener at tekstløse bøker med mange detaljer – ofte omtalt som myldrebøker – er svært avansert lesning.

Denne illustrasjonen er fra Matty Longs siste bok utgitt på Figenschou forlag: Den Superkalde Magiske Skogen.

MYLDREBOK-FORFATTER MED FILMDEAL

Selv har jeg stor kjærlighet til myldrebøkene og jeg vet at jeg deler entusiasmen med barna. Den siste myldreboken jeg har antatt er av det fantastiske fortellertalentet Matty Long. Den første boka hans ble nominert av Waterstore (den store flotte bokhandelen i London) til årets beste barnebok. Den andre boka hans ble kåret til årets beste bok av 13 000 britiske barn i en konkurranse ala ARKs barnebokpris i UK. Og nå, med den tredje boka, så har Oxford University Press som er morforlaget, solgt filmrettighetene til bokuniverset: Superlykkelige Magiske Skogen.

Denne myldreillustrasjonen er fra Kristoffer Kjølbergs bok “Jeg elsker Oslo”. Det er lett å se både hvilken by vi er i og hvor vi er, ikke sant?

I HAVET, I TRONDHEIM ELLER REN FANTASY

Historisk sett er myldrebøker ofte lagt til havet, verdensrommet, på byggeplassen eller i en ubestemmelig by. Matty Long forteller sine myldrehistorier som fantasyfortellinger. En annen internasjonal trend, ifølge Remi, er illustratører som tegner virkelig byer: New York, London, Berlin osv. I Norge har fire kunstnere tatt ansvar for hver sin norske by. Og selvfølgelig har de et helt spesielt forhold til byen sin, de elsker den.

Kristoffer Kjølberg har illustrert «Jeg elsker Oslo»
Anette Moi har illustrert «Eg elske Stavanger»
Åshild Kanstad Johnsen har illustrert «Eg elsker Bergen»
Tora Marie Norberg har illustrert «Æ elske Trondhjæm»

Hvilken by er vi i her, mon tro? Det stemmer. Dette er “Eg elsker Bergen” skapt av Åshils Kansktad Johnsen som ikke bare er stor i Bergen og Norge – men enda større i Japan!!!

MYLDREBØKER ER FOR ALLE

Barn er svært gode visuelle lesere. Cornelia Remia har forsket på hvordan barn leser myldrebøker. Hun ser at de yngste myldrebokleserne er helt ned i ett-års-alderen. De peker og setter ord på tingene. Men barnet slutter ikke å lese myldrebøkene, mange fortsetter å lese dem til langt opp i barneskolen. Årsaken er at myldrebøkene har nye overraskelser å by på alt etter hvilket kognitivt nivå leseren er på. Bøkene har flere lag med mening.

Nivå 1: Du setter ord på tingene du ser i boken
Nivå 2: Du leser situasjoner som skjer i boken
Nivå 3: Du ser sammenhenger i bildene fra side til side
Nivå 4: Du leser bildene i lys av den virkelige verden

Illustrasjonen er hentet fra Tora Marie Norbergs bok “Æ ælske Trondhjæm”. En populær vert/vertinne-gave når du skal på fæst til en trønder.

VOKSNE LIKER OGSÅ MYLDREBØKER

Mange vokse later som de kjøper myldrebøker til barna sine, men kjøper de egentlig til seg selv. Andre er derimot helt åpne om sin kjærlighet til denne typen bøker. Å kjøpe «Æ ælske Trondhjæm» til en kompis som inviterer til middagsselskap kan være en mye større suksess enn en flaske vin – gitt at verten er trønder da, vel og merke.

BYPATRIOTISME

Det falt ikke i god jord hos alle at Figenschou kun hadde utgitt myldrebok om Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – mange var frustrerte: Hvorfor i all verden hadde jeg ikke utgitt myldrebok om Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad osv. Så da var det bare å brette opp ermene og lete seg fram til de aller flinkeste illustratørene som kunne representere de mellomstore norske byene våre. Og slik ble boken «Norske byer fra A – Å. En let-og-finn ABC» skapt. 16 byer tegnet av 16 forskjellige og fantastiske illustratører. Men jeg får fortsatt kjeft, det er jo fortsatt mange byer igjen som ikke er tegnet 🙂

Tronheims-illustratør Tora Marie Norberg (t.v.) og forlegger Anitra Figenschou viser stolt fram boka “Norske byer fra A – Å dagen den kom fra trykkeriet.

ET KINDEREGG AV EN BOK

Jeg bruker å si at denne boken er som et kinderegg. Den gir deg tre ting på en gang: 1) Du lærer alfabetet 2) Du lærer geografi 3) Hvis du er interessert i å tegne kan du la deg inspirere av 16 forskjellige illustratørers forskjellige paletter og formvalg.

 

 

Publisert på

En av Årets Vakreste Bøker

Sølv til «Norske byer fra A-Å: En let-og-finn ABC» i Årets vakreste bøker. Ikke rart det blir vakkert når 16 av Norges dyktigste illustratører har tegnet sin BY. Og kunstverkene er satt sammen av en av Norges beste bokdesignere.

Juryens begrunnelse:
“Et imponerende prosjekt hvor de største norske byene er presentert i form av en ABC-bok. 16 forskjellige illustratører tar leseren med til hjembyene sine. Resultatet er et overskuddsprosjekt med et mylder av detaljer å oppdage både for liten og stor. De fargerike og humoristiske illustrasjonene viser bredden blant norske illustratører, her er mye visuell fortellerglede akkompagnert av stødig typografi.”

Er min by med i boken?
Over ser dere Robin & Rudi Gundersens (Gundersons) Bodø og Endre Skandfers Tromsø. Nedenfor ser dere Kristina Farstad Bjerkeks Ålesund og Magnus Lunde Engers Kongsberg. Her er en oversikt over alle byene i boken: Arendal • Bergen • Drammen • Kongsberg • Fredrikstad • Tønsberg • Hamar • Kristiansand • Lillehammer • Molde • Oslo • Tromsø • Stavanger • Trondheim • Bodø • Ålesund.

Lokale helter med internasjonalt nedslagsfelt
Boken presenterer noen av Norges største kunstnere, mange av de er internasjonalt anerkjent for sine arbeider. Men alle kommer fra en norsk by. Bli kjent med: Ole F. Hvidsten • Åshild Kanstad Johnsen • Bjørn Rune Lie • Magnus Lunde Engen • Haakon Lie • Cecilie Maurud Barstad • Ingunn Dybendal • Janne Christensen • Sandra Blikås • Kristoffer Kjølberg • Endre Skandfer • Anette Moi • Tora Marie Norberg • Robin & Rudi • Kristina Bjerkek.

Forlegger sammen med illustratør av Trondheim by, Tora Maria Norberg (til venstre)

Du får kjøpt alle forlagets bøker på: figenschouforlag.no. Bare klikk på bildet for å bestille. De føres også hos mange dyktige bokhandlere over hele landet, men man kan ikke alltid være sikker på at bøkene er å finne i de fysiske bokhandlene – men de kan alltid bestille! Men hos alle nettbokhandlere er de alltig, for eksempel bokkilden.no * haugenbok.no * ark.no og mange flere.

 

 

 

 

 

 

 

Publisert på

Barnebok-moro eller mobbing

Er det lov å erte mektige presidenter og suksessfulle forleggere i barnebøker?

DEN FØRSTE TIL Å TULLE MED TRUMP
I barneboken «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» får den amerikanske presidenten Donald Trump gjennomgå. Ikke bare får han en liten bæsj i håret ved et norgesbesøk, vi blir med ham inn på det aller helligste: Vi blir med ham på do. Der slipper han en liten bæsj: Lille frøken Bæsje Promp (Han heter jo tross alt Donald Promp / President Promp i boka). Noen synes det er å gå for langt, andre ler høyt.

Bildetekst: Det er illustratør Tora Marie Norberg som har laget tegningene til boka. Vi får aldri se ansiktene til menneskene i boka. Så hvem er det som sender Twitter meldinger her, mon tro 😉

Bildetekst: De to brødrene Bjartmar Bæsj (til venstre) og Benny Bæsj (til høyre) er på jakt etter sin forsvunne lillebror Billy Bæsj. Her er de i doskåla til President Promp på et navnløst hotell i Oslo ala Grand.

HVEM ER BÆSJLING BLAGGE
Internt i forlaget har diskusjonen gått høyt og lavt i forhold til hvor langt vi kan gå. Kan vi tulle med en kjent forlegger, som også er polfarer og kunstsamler. Er det lov å tulle med de som har makt og suksess. Kan vi tulle med kunstmuseer. Mange av barna mener at de har vært på det berømte Bæsjtrup Fartley Museet! 🙂 De kjenner igjen det navnet.

Bildetekst: Benny og Bjartmar bryter seg inn på museet om natten. De vil redde Billy, men møter i stedet ei skummel ku og noen doruller som beveger seg.

OM PRESIDENTER, KUNST OG FORFENGELIGHET
«Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» er ikke skrevet og tegnet for å sette barn i kontakt med sine innerste følelser. Den er laget for å få fart på lattermuskelen og skape litt leseglede! At en lettlestbok har referanser til den virkelige verden og hva som foregår der, synes barna er morsomt. De har også en mening om amerikanske presidenter, kunst og forfengelighet.

Bildetekst: Slik ser omslaget på boken ut.

FAKTA OM BOKA
Skrevet av: Emma Therese Hansen
Illustrert av  Tora Marie Norberg
Utgitt av Figenschou Forlag
Alder: 6 – 9 år
Type bok: Lettlest, humoristisk, stor illustrasjonsgrad og i farger
Sjanger: For de som liker Kaptein Supertruse, Gutta i trehuset og Pingles Dagbok
Pris: 249 kr

Publisert på

Hvordan fenge barn med bøker

Det er ikke alltid så lett å vite hva skolebarna liker å lese. Alle har vi prøvd å finne en god bok til poden, men mislyktes. Forfatter Emma Therese Hansen jobbet i årevis med å finne gode bøker til barn, før hun selv tok steget inn i forfatteryrket. Hun jobbet for Bokklubben Barn og med Schibstedt forlags barneboksatsning i mange år – blant annet med suksessen Kaptein Supertruse.

Forfatter Emma Therese Hansen i action. Hun testleser boken for en 3 klasse.

«Barn er de mest ærlige og kritiske leserne som finnes og de er ekstremt detaljorienterte,» sier hun. Og fortsetter: De gir blaffen i om boken har fått en god anmeldelse eller en litterær pris. De vil bare ha en god historie.

Nå er Emma Therese Hansens ute med sin skjønnlitterære debutbok «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis». Og du hørte riktig, det handler om tre brødre som er bæsjer! Billy, Bjartmar og Benny Bæsj. Rett og slett besjeling av det mange barn er ualminnelig opptatt av over mange år. Det er et evig aktuelt tema, ler forfatteren og fortsetter:

Omslaget til boken laget av illustratør Tora Marie Norberg.

«Det finnes ingen enkel oppskrift på en god barnebok, men den må til syvende og sist gi de små leserne leselyst! Og greier historien å fange både barn og foreldre, så er man på god vei. Barnebøker må gjerne inneholde litt alvor, men humor er alltid morsommere.»

Hele intervjuet med Emma Therese Hansen finner du hos Bok365. Bok365 er bokbransjens eget bransjeblad, følg dem på Facebook for boknytt.

Her kan du bestille boken.

Publisert 10 mars 2018 av Anitra Figenschou / Redaktør og forlegger i Figenschou forlag