Publisert på

FØRSTE BOK I NORDEN OM BARN OG GAMING

«Barnet mitt gamer for mye» er en ny, norsk sakprosabok skrevet av forfatter og pedagog Inger-Lise Køltzow. Hun forsøker å svare på spørsmålet: Er det farlig at barna våre gamer så mye? Hun har:

• Samlet alt som finnes av forskning rundt barn og gaming – og gir oss et lettfattelig innblikk i hva forskere har funnet ut av og vet.

• Hun har snakket med bekymrede foreldre og spilleglade ungdommer – for å få et innblikk både i foreldreperspektivene, men enda viktigere ungdommenes perspektiv. Hva tenker de!?

• Hun gir oss en metode for å avdekke om vårt barna er spilleavhengig basert på forskeres metoder.

ET GNISTRENDE GODT FOREDRAG FRA KØLTZOW

Fantastisk fin lansering av boken BARNET MITT GAMER FOR MYE på Litteraturhuset i juni 2019. For en gnistrende god foredragsholder forfatter Inger-Lise Køltzow er. Hun fikk publikum til å både gråte og le underveis. Nedenfor presenterer hun sin egen bok.

Forfatter Inger-Lise Køltzow presenterer sin siste bok BARNET MITT GAMER FOR MYE

UTDRAG FRA BOKEN

Det er tirsdag etter storefri. Jeg skal starte timen med norsk, men blir isteden stående og se utover klasserommet. Noen jenter ligger henslengt på gulvet, med armer og ben flettet i hverandre. De har plassert seg i nærheten av stikkontaktene, korte ledninger sørger for lading av mobilene, samtidig som de surfer og snapper. Andre ungdommer hviler hodet mot pulten. De store jakkene med pelslignende kant på hetten er fortsatt på, trukket godt over hodet. De fleste virker utslitt. De benytter enhver anledning til å hvile. Flere gutter sitter lutrygget og lent over iPad-en, også kalt læringsbrettet, som hver elev har fått denne høsten. Skjermene har grønne matter, med fargerike bomber som eksploderer i det de fanges av den som spiller.

I media diskuterer de hvorvidt diktanalyse er nyttig å lære på skolen. Og det er akkurat det som er tema i norsken om dagen. Elevene mine skal avgjøre hvorvidt tekstene de får utlevert er dikt eller ikke, i gruppearbeid. Men klassen er ikke til å misforstå. Dette er kjedelig.

To dager senere står jeg i samme situasjon, og skal til å begynne en norsktime. Temaet er fortsatt diktanalyse, men nå har jeg en stor plastkasse mellom hendene. Elevene blir nysgjerrige. De dulter borti de som spiller, titter opp fra pultene. Det skjer noe. Med trette blikk registrerer de i hvert fall at jeg har kommet. Oppglødd deklarerer jeg høyt og tydelig:

— I dag skal vi gjøre et forsøk! I denne kassen skal jeg samle inn iPad-ene deres.

Reaksjonen blir ikke som jeg hadde fryktet. Isteden spør en elev:

— Skal vi legge bort mobilene også?

Og de som vil, får det. Langsomt kommer de opp, én etter én. Ingen blir sinte, ingen protesterer. Og så finner de finner tilbake til plassene sine.

I første time er det ikke så stor forskjell. Diktanalyse er fortsatt kjedelig, de engasjerer seg lite. Neste time, da samme prosedyre gjentas, skjer det en markant endring. Det er som om de har våknet. For nå har de ikke annet enn en penn og en bok og en tekst og hverandre. De som var trette, har rettet seg opp i ryggen og diskuterer med de som spilte. Jentene som lå på gulvet, sitter nå på fanget til hverandre, i gruppene. De diskuterer om en sangtekst er et dikt, eller ikke.

Min lille studie i klasserommet understøttes av forskning. I Canada for eksempel, pågår et stort forskningsprosjekt blant mer enn 2200 lærere og rektorer. To av tre lærere rapporterer om ungdom som er trette og som har problemer med å konsentrere seg på skolen. Forskerne bak studien mistenker en sammenheng mellom skjermbruk og tretthet, angst og depresjon. Parallelt med denne forskningen, har én-til- én tankegangen entret norsk skole. Hver elev skal ha en digital enhet de kan benytte i læringsøyemed. Hvis det har seg slik at skjermtid hjemme gjør ungdom tiltaksløse og deprimerte, kan det tenkes vi setter bukken til å passe havresekken? Vi ønsker at de unge skal lære mer, men i Canada er erfaringen blant 76% av lærerne i studien at de ofte, eller svært ofte observerer elever som multitasker, eller bruker skjermen til annet enn læringsaktiviteter. Ytterligere 67% av lærerne, synes at antallet elever som distraheres, er stigende. Et overhengende flertall av lærerne i studien, mener at læringsbrettet brukes til annet enn det skal. Nesten like mange synes at antallet som misbruker iPad-en stiger.

En iPad er det samme som en stor mobil. Den har nett, muligheter til å laste ned spill og til tross for at det finnes hjelpemidler som gjør at læreren kan overvåke hva elevene gjør på skjermen, så brukes disse kontrollfunksjonene som oftest når elevene skal gjøre en oppgave. Og det er slett ikke hele tiden. Vi har rett og slett armert ungdommene med en større utgave av mobilen mens de er på skolen. Det betyr at barn og unge har skjermer overalt. Vi vet lite om hvilke effekter dette har på barn, fordi tiden unge bruker foran skjerm har eksplodert så fort. Philip McRae leder forskningsprosjektet i Canada og ved det har han fått innsikt via 2200 ansatte i skolen. Han hevder at unge mellom 8 og 18 år i snitt bruker litt under åtte timer foran skjerm. Det er betydelig mer enn de unge i Norge selv oppgir. I undersøkelsen Ungdata som gjennomføres i norsk skole, oppgir halvparten av ungdommene at de bruker skjerm mellom to og fire timer hver dag, og det er tidsbruken som fremstår som mest vanlig. Philip McRae sier om utviklingen: «This level of exposure has developed so quickly that little is known about its effects on children.» Han er usikker på konsekvensene av skjermbruken. Og vi foreldre som synes ungdom bruker for mye tid foran iPad, mobil og pc hjemme, må nå doble skjermtiden, noe som gjør at vi nærmer oss canadiske tilstander. Vi vet ikke hva det fører til. Parallelt med at stadig flere kommuner utstyrer hver elev med egen iPad, blir spilleavhengighet en diagnose i Norge, sommeren 2018. Det er liten tvil om at dette hever engstelsen hos flere foreldre. Det blir mer og mer skjerm, og skjermene kan være farlige. Hva skal vi gjøre?

HYPERAKTUELL BOK FOR FORELDRE NÅ SOM SOMMERFERIEN STARTER

«Barnet mitt gamer for mye» gir en trinn for trinn beskrivelse av hva vi som foreldre kan gjøre for å få barnet vekk fra PCen noen flere timer om dagen, slik at vi som familie kan tilbringe mer tid sammen. Dette er hyperaktuelt nå som sommerferien står for døren. Vi må ha en plan for hvordan vi skal få barnet ut fra det mørke gutterommet. Jeg kan avsløre at dette betyr at vi som foreldre også må gå i oss selv og se på våre egne vaner. Det har nemlig jeg måttet gjøre.

DRØMMEN OM ET HARMONISK FAMILIELIV

Forfatter Inger-Lise Køltzow (bildet) har som mål å hjelpe foreldre til å skape en familie i harmoni. Tidligere har hun utgitt barneoppdragelsesboken «Tiden med barn». Etter å ha drevet familiebarnehage i åtte år har hun de siste årene jobbet i ungdomskolen. Og det er der hun for alvor har fått øynene opp for problemene foreldre møter på når det gjelder barna deres og overdreven gaming.

Bøkene kan bestilles hos alle internettbokhandlere og hos figenschouforlag.no. TIDEN MED BARN finnes i tillegg som lydbok hos Storytel og som ebok.

Er du bokhandler så bestill boken i Mentor. Aller bokhandlere får gode rabatter hos Figenschou, de får du automatisk. På backlist får du ekstra god rabatt hvis du bestiller 10 bøker av en tittel eller mer. Det gjelder TIDEN MED BARN.

Er du bibliotekar så kan du bestille boken via Biblioteksentralen.

Er du kulturjournalist, bokblogger, lærer på jakt etter gode kursholdere eller nordisk forlegger på jakt etter bokrettigheter til ditt språkområde. Ta kontakt med anitra@figenschouforlag.no så hjelper jeg deg.

Følg figenschou forlag på FACEBOOK * INSTAGRAM * LINKEDIN
Besøk Figenschous nettside og ta en titt i katalogen

Publisert på

Barnebok-moro eller mobbing

Er det lov å erte mektige presidenter og suksessfulle forleggere i barnebøker?

DEN FØRSTE TIL Å TULLE MED TRUMP
I barneboken «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» får den amerikanske presidenten Donald Trump gjennomgå. Ikke bare får han en liten bæsj i håret ved et norgesbesøk, vi blir med ham inn på det aller helligste: Vi blir med ham på do. Der slipper han en liten bæsj: Lille frøken Bæsje Promp (Han heter jo tross alt Donald Promp / President Promp i boka). Noen synes det er å gå for langt, andre ler høyt.

Bildetekst: Det er illustratør Tora Marie Norberg som har laget tegningene til boka. Vi får aldri se ansiktene til menneskene i boka. Så hvem er det som sender Twitter meldinger her, mon tro 😉

Bildetekst: De to brødrene Bjartmar Bæsj (til venstre) og Benny Bæsj (til høyre) er på jakt etter sin forsvunne lillebror Billy Bæsj. Her er de i doskåla til President Promp på et navnløst hotell i Oslo ala Grand.

HVEM ER BÆSJLING BLAGGE
Internt i forlaget har diskusjonen gått høyt og lavt i forhold til hvor langt vi kan gå. Kan vi tulle med en kjent forlegger, som også er polfarer og kunstsamler. Er det lov å tulle med de som har makt og suksess. Kan vi tulle med kunstmuseer. Mange av barna mener at de har vært på det berømte Bæsjtrup Fartley Museet! 🙂 De kjenner igjen det navnet.

Bildetekst: Benny og Bjartmar bryter seg inn på museet om natten. De vil redde Billy, men møter i stedet ei skummel ku og noen doruller som beveger seg.

OM PRESIDENTER, KUNST OG FORFENGELIGHET
«Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» er ikke skrevet og tegnet for å sette barn i kontakt med sine innerste følelser. Den er laget for å få fart på lattermuskelen og skape litt leseglede! At en lettlestbok har referanser til den virkelige verden og hva som foregår der, synes barna er morsomt. De har også en mening om amerikanske presidenter, kunst og forfengelighet.

Bildetekst: Slik ser omslaget på boken ut.

FAKTA OM BOKA
Skrevet av: Emma Therese Hansen
Illustrert av  Tora Marie Norberg
Utgitt av Figenschou Forlag
Alder: 6 – 9 år
Type bok: Lettlest, humoristisk, stor illustrasjonsgrad og i farger
Sjanger: For de som liker Kaptein Supertruse, Gutta i trehuset og Pingles Dagbok
Pris: 249 kr