Publisert på

Kreativt superteam med boktrilogi i boks

Lørdag 9. mars lanserte Figenschou forlag boken «Ønskemaskinen» som er siste roman i Buch & Billetts «Bestevenn på boks»-trilogi. «Dette har vært et unikt og helt særegnet godt samarbeid,» sier forlegger Figenschou i forbindelse med boklanseringen. I noen samarbeid blir 1 + 1 mye mer enn 2, og det er tilfellet med Buch og Billett.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

«Bestevenn på boks»-trilogien

Trilogien består av tre bøker: «Bestevenn på boks» (2017). «Den magiske dukkefabrikken» (2018) og den rykende ferske «Ønskemaskinen» som i mars 2019. Tre bøker på tre år er ingen liten bragd for en helt ny litterær stemme i bransjen som Hanne Buch representerer. Bøkene har hun skrevet ved siden av full jobb som jurist ved Familie- og likestillings departementet. Forfatter Hilde Hagerup har vært konsulent på bøkene og kaller henne et «smittende fortellertalent».

Foto: Diderich Buch

Over 100 barn og voksne kom for å høre den nye historien

Alle de tre bøkene kan lese frittstående og uavhengig av hverandre, men det var ingen hemmelighet at flere av barna som møtte opp på boklanseringen var veldig spente på hvordan det gikk med de levende dukkene i Buch og Billetts magiske univers. «Ønskemaskinens» ytre handling, hvor den utspekulerte strikkedama Betty Spaghetti, adopterer tre levende dukker for å få de til å strikke for seg natt og dag, fenget barna. Noe vi kunne se på de trill runde øynene og halvåpne munnene.

«Hight consept»-bilderoman for barn

«Bestevenn på boks»-trilogien har et svært sterkt konsept som kan reise over landegrenser. Forlaget har fått en henvendelse fra en agent som er interessert i å selge konseptet til det japanske barnebokmarkedet. Konseptet er som følger:

Vi er i en verden hvor du kan gå inn i en hvilken som helst leketøysbutikk å kjøpe deg en bestevenn på boks. En levende dukke som gjør alt du ønsker at en bestevenn skal gjøre. Herlig, tenker du kanskje? Men hvordan er det å være en slik levende dukke?

Betty Spaghetti: en strikkende skurk

I «Ønskemaskinen» møter vi Tøysekoppen som sammen med Superhelten og Jåledukken må bekjempe den utspeklulerte Betty Spaghetti. Hun har nemlig adoptert de tre dukkebarna for egen vinnings skyld. De må strikke for henne dag og natt. I smug har de strikket de tre bokstavene S.O.S. Men vil noen komme? Og vil de forstå at de er i stor nød?

Utdrag fra boken:

Betty Spagetti er så stor at hun fyller nesten hele døråpningen. Hun har på seg en strikkekjole og mange klirrende armbånd. Hun smiler til oss og sier:
– Hallo, hallo alle sammen! Jeg heter Betty Spagetti. Men bare kall meg Betty. Hun bøyer seg ned, klyper oss i kinnene, og sier:
– Hællandussan, så søte dere er, da.
Vi prøver å ikke le.
– Jeg har med noen gaver til dere, sier Betty og romsterer nede i vesken sin.
Vi går nærmere for å kikke. Først tar hun ut tre kosedyr: en sjiraff, en pingvin og en vaskebjørn. Vi får lov
til å velge den vi har mest lyst på. Jeg vil ha pingvinen. Så tar hun ut noen tynne pinner fra vesken sin.
– Værsågod, disse er til dere, sier Betty og smiler.
– Eh … takk, sier vi og tar imot pinnene.
– Klarer dere å bevege pinnene? spør Betty. – Jeg bare lurer på hvor bra hendene deres fungerer …
Hallo!? Så klart vi kan det! Tror hun at vi er noen dumme filledukker, eller? Jeg later som om jeg spiller trommer. Superhelten fekter i luften. Jåledukken dirigerer et liksom-orkester.
Betty snur seg mot Fabrikkmannen og sier:
– Utmerket! Jeg tar alle tre.

Hovedpersonen vår: Tøysekoppen

Her ser dere Billetts tolkning av Buchs hovedperson Tøysekoppen i det den utspekulerte Betty Spaghetti setter jernbelte på barnestolene som dukkene er plassert i for å strikke for henne. Dag og natt!

Jåledukken som er mye tøffere enn hun ser ut til …

Her er er ett av bokens dramatiske høydepunkt. De tre levende dukkene klarer å rømme fra den onde Betty Spaghetti takket være Jåledukkens mot og smarte triks.

Skrevet av Hanne Buch og illustrert av Camilla Billett

Hanne Buch bor på Stabekk i Akershus og Camilla Billett bor i Fredrikstad i Østfold. Buch debuterte med «Bestevenn på boks» på Figenschou forlag i 2017 og har utgitt fire barnebøker. Billett har en lang karriere bak seg som barnebokillustratør.

Ønsker du å vite mer om bøkene?

Har du lyst til å kjøpe bøkene så får du dem i alle internettbokhandlere, her på nettsiden til Figenschou forlag og hos mange dyktige fagbokhandlere.

Er du bibliotekar, bokhandler eller bokblogger og ønsker mer informasjon om bøkene, så ta kontakt med meg: anitra@figenschouforlag.no

Katalogen er oppdatert: https://tinyurl.com/y8mp27p8 & * Følg også figenschouforlag på facebook og instagram

https://tinyurl.com/y8mp27p8
Publisert på

Myldrebøker er svært avansert lesning!

Er du en av de som tenker at myldrebøker er enkel lesning. Særlig de bøkene helt uten tekst! Så tar du feil. I hvert fall ifølge professor i litteratur ved Universitet i Müchen, Cornelia Remi. Hun mener at tekstløse bøker med mange detaljer – ofte omtalt som myldrebøker – er svært avansert lesning.

Denne illustrasjonen er fra Matty Longs siste bok utgitt på Figenschou forlag: Den Superkalde Magiske Skogen.

MYLDREBOK-FORFATTER MED FILMDEAL

Selv har jeg stor kjærlighet til myldrebøkene og jeg vet at jeg deler entusiasmen med barna. Den siste myldreboken jeg har antatt er av det fantastiske fortellertalentet Matty Long. Den første boka hans ble nominert av Waterstore (den store flotte bokhandelen i London) til årets beste barnebok. Den andre boka hans ble kåret til årets beste bok av 13 000 britiske barn i en konkurranse ala ARKs barnebokpris i UK. Og nå, med den tredje boka, så har Oxford University Press som er morforlaget, solgt filmrettighetene til bokuniverset: Superlykkelige Magiske Skogen.

Denne myldreillustrasjonen er fra Kristoffer Kjølbergs bok “Jeg elsker Oslo”. Det er lett å se både hvilken by vi er i og hvor vi er, ikke sant?

I HAVET, I TRONDHEIM ELLER REN FANTASY

Historisk sett er myldrebøker ofte lagt til havet, verdensrommet, på byggeplassen eller i en ubestemmelig by. Matty Long forteller sine myldrehistorier som fantasyfortellinger. En annen internasjonal trend, ifølge Remi, er illustratører som tegner virkelig byer: New York, London, Berlin osv. I Norge har fire kunstnere tatt ansvar for hver sin norske by. Og selvfølgelig har de et helt spesielt forhold til byen sin, de elsker den.

Kristoffer Kjølberg har illustrert «Jeg elsker Oslo»
Anette Moi har illustrert «Eg elske Stavanger»
Åshild Kanstad Johnsen har illustrert «Eg elsker Bergen»
Tora Marie Norberg har illustrert «Æ elske Trondhjæm»

Hvilken by er vi i her, mon tro? Det stemmer. Dette er “Eg elsker Bergen” skapt av Åshils Kansktad Johnsen som ikke bare er stor i Bergen og Norge – men enda større i Japan!!!

MYLDREBØKER ER FOR ALLE

Barn er svært gode visuelle lesere. Cornelia Remia har forsket på hvordan barn leser myldrebøker. Hun ser at de yngste myldrebokleserne er helt ned i ett-års-alderen. De peker og setter ord på tingene. Men barnet slutter ikke å lese myldrebøkene, mange fortsetter å lese dem til langt opp i barneskolen. Årsaken er at myldrebøkene har nye overraskelser å by på alt etter hvilket kognitivt nivå leseren er på. Bøkene har flere lag med mening.

Nivå 1: Du setter ord på tingene du ser i boken
Nivå 2: Du leser situasjoner som skjer i boken
Nivå 3: Du ser sammenhenger i bildene fra side til side
Nivå 4: Du leser bildene i lys av den virkelige verden

Illustrasjonen er hentet fra Tora Marie Norbergs bok “Æ ælske Trondhjæm”. En populær vert/vertinne-gave når du skal på fæst til en trønder.

VOKSNE LIKER OGSÅ MYLDREBØKER

Mange vokse later som de kjøper myldrebøker til barna sine, men kjøper de egentlig til seg selv. Andre er derimot helt åpne om sin kjærlighet til denne typen bøker. Å kjøpe «Æ ælske Trondhjæm» til en kompis som inviterer til middagsselskap kan være en mye større suksess enn en flaske vin – gitt at verten er trønder da, vel og merke.

BYPATRIOTISME

Det falt ikke i god jord hos alle at Figenschou kun hadde utgitt myldrebok om Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – mange var frustrerte: Hvorfor i all verden hadde jeg ikke utgitt myldrebok om Tromsø, Kristiansand, Fredrikstad osv. Så da var det bare å brette opp ermene og lete seg fram til de aller flinkeste illustratørene som kunne representere de mellomstore norske byene våre. Og slik ble boken «Norske byer fra A – Å. En let-og-finn ABC» skapt. 16 byer tegnet av 16 forskjellige og fantastiske illustratører. Men jeg får fortsatt kjeft, det er jo fortsatt mange byer igjen som ikke er tegnet 🙂

Tronheims-illustratør Tora Marie Norberg (t.v.) og forlegger Anitra Figenschou viser stolt fram boka “Norske byer fra A – Å dagen den kom fra trykkeriet.

ET KINDEREGG AV EN BOK

Jeg bruker å si at denne boken er som et kinderegg. Den gir deg tre ting på en gang: 1) Du lærer alfabetet 2) Du lærer geografi 3) Hvis du er interessert i å tegne kan du la deg inspirere av 16 forskjellige illustratørers forskjellige paletter og formvalg.

 

 

Publisert på

Boken som sparket igang filmeventyret

De er tilbake: Solan, Ludvig og Reodor Felgen. Denne gangen reiser de til månen! Den siste, og i følge ryktene den beste, i film-trilogien FLÅKLYPA. Førpremierehelg over hele landet fra og med i dag! Full fart på kino fram til jul. Markedsføringskampanjen begynner neste helg. Fenomenet Solan og Ludvig raser videre. Og Figenschou er stolt av å være utgiver av den lille boken som sparket igang filmeventyret.

 

 

 

 

 

 

Dette er boken bak filmen «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa». Ingen barnefamiler ungikk å legge merke til Solan og Ludvig julen 2013 da filmen trakk nesten 1 million nordmenn til kinoene over hele landet. Noen år senere kom filmen «Herfra til Flåklypa» og nå skal de to folkekjære karakterene reise til månen i filmen «Månelyst i Flåklypa». «Den lille bildeboken som sparket igang filmsuksessen har blitt en juleklassiker i de tusen norske hjem.»

Filmaktuell, igjen! * Nå trykket til 50 000! * Førpremiere denne helgen!

 

 

 

 

 

Om filmen (tekst hentet fra filmweb.no)

Solan og Ludvig-trilogien avsluttes med en spektakulær måneferd som tar Flåklypa-universet til nye høyder. Et nytt, internasjonalt månekappløp er i gang. Det norske bidraget ledes av den briljante oppfinneren Reodor Felgen, med Solan og Ludvig som modige astronauter. Hva kan egentlig gå galt? Ganske mye, faktisk. Med hemmelige passasjerer og skjulte agendaer, kan det se ut som om ingenting går etter planen.

Regissør Rasmus A. Sivertsen er en av våre fremste animasjonsregissører, og han er også medeier i Qvisten Animation. Han står bak filmer som Pelle Politibil, Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin og de to tidligere Flåklypa-filmene som er produsert av Maipo.

Manusforfatter Karsten Fullu har lang erfaring fra scene, TV, radio og film. Han skrev bl.a. manus til Kurt blir grusom, og var også forfatter på de to andre filmene i Flåklypa-universet produsert av Maipo Film.

Produksjonsselskapet Maipo Film er Norges mestproduserende selskap innen spillefilm og har produsert filmer som Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa og Doktor Proktors prompepulver. Selskapet står også bak spillefilmene Staying Alive av Charlotte Blom og De nærmeste av Anne Sewitsky, Doktor Proktors tidsbadekar av Arild Fröhlich, samt Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa som hadde premiere i 2015.

Cornelia Boysen og Synnøve Hørsdal i Maipo er produsenter for denne tredje filmen fra Flåklypa-universet.

Se traileren ved å klikke på bildet nedenfor

 

 

 

 

 

Er du bokhandler eller bibliotekar og ønsker å bestille boken så ta kontakt med anitra@figenschouforlag.no eller bestill den via Mentor eller Bibliotekssentralen. Boken trykkes opp nå og vil være tilgjengelig fra 1. november.

 

Publisert på

Barnebok-moro eller mobbing

Er det lov å erte mektige presidenter og suksessfulle forleggere i barnebøker?

DEN FØRSTE TIL Å TULLE MED TRUMP
I barneboken «Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» får den amerikanske presidenten Donald Trump gjennomgå. Ikke bare får han en liten bæsj i håret ved et norgesbesøk, vi blir med ham inn på det aller helligste: Vi blir med ham på do. Der slipper han en liten bæsj: Lille frøken Bæsje Promp (Han heter jo tross alt Donald Promp / President Promp i boka). Noen synes det er å gå for langt, andre ler høyt.

Bildetekst: Det er illustratør Tora Marie Norberg som har laget tegningene til boka. Vi får aldri se ansiktene til menneskene i boka. Så hvem er det som sender Twitter meldinger her, mon tro 😉

Bildetekst: De to brødrene Bjartmar Bæsj (til venstre) og Benny Bæsj (til høyre) er på jakt etter sin forsvunne lillebror Billy Bæsj. Her er de i doskåla til President Promp på et navnløst hotell i Oslo ala Grand.

HVEM ER BÆSJLING BLAGGE
Internt i forlaget har diskusjonen gått høyt og lavt i forhold til hvor langt vi kan gå. Kan vi tulle med en kjent forlegger, som også er polfarer og kunstsamler. Er det lov å tulle med de som har makt og suksess. Kan vi tulle med kunstmuseer. Mange av barna mener at de har vært på det berømte Bæsjtrup Fartley Museet! 🙂 De kjenner igjen det navnet.

Bildetekst: Benny og Bjartmar bryter seg inn på museet om natten. De vil redde Billy, men møter i stedet ei skummel ku og noen doruller som beveger seg.

OM PRESIDENTER, KUNST OG FORFENGELIGHET
«Brødrene Bæsj og verdens mektigste hentesveis» er ikke skrevet og tegnet for å sette barn i kontakt med sine innerste følelser. Den er laget for å få fart på lattermuskelen og skape litt leseglede! At en lettlestbok har referanser til den virkelige verden og hva som foregår der, synes barna er morsomt. De har også en mening om amerikanske presidenter, kunst og forfengelighet.

Bildetekst: Slik ser omslaget på boken ut.

FAKTA OM BOKA
Skrevet av: Emma Therese Hansen
Illustrert av  Tora Marie Norberg
Utgitt av Figenschou Forlag
Alder: 6 – 9 år
Type bok: Lettlest, humoristisk, stor illustrasjonsgrad og i farger
Sjanger: For de som liker Kaptein Supertruse, Gutta i trehuset og Pingles Dagbok
Pris: 249 kr