Publisert på

FØRSTE BOK I NORDEN OM BARN OG GAMING

«Barnet mitt gamer for mye» er en ny, norsk sakprosabok skrevet av forfatter og pedagog Inger-Lise Køltzow. Hun forsøker å svare på spørsmålet: Er det farlig at barna våre gamer så mye? Hun har:

• Samlet alt som finnes av forskning rundt barn og gaming – og gir oss et lettfattelig innblikk i hva forskere har funnet ut av og vet.

• Hun har snakket med bekymrede foreldre og spilleglade ungdommer – for å få et innblikk både i foreldreperspektivene, men enda viktigere ungdommenes perspektiv. Hva tenker de!?

• Hun gir oss en metode for å avdekke om vårt barna er spilleavhengig basert på forskeres metoder.

ET GNISTRENDE GODT FOREDRAG FRA KØLTZOW

Fantastisk fin lansering av boken BARNET MITT GAMER FOR MYE på Litteraturhuset i juni 2019. For en gnistrende god foredragsholder forfatter Inger-Lise Køltzow er. Hun fikk publikum til å både gråte og le underveis. Nedenfor presenterer hun sin egen bok.

Forfatter Inger-Lise Køltzow presenterer sin siste bok BARNET MITT GAMER FOR MYE

UTDRAG FRA BOKEN

Det er tirsdag etter storefri. Jeg skal starte timen med norsk, men blir isteden stående og se utover klasserommet. Noen jenter ligger henslengt på gulvet, med armer og ben flettet i hverandre. De har plassert seg i nærheten av stikkontaktene, korte ledninger sørger for lading av mobilene, samtidig som de surfer og snapper. Andre ungdommer hviler hodet mot pulten. De store jakkene med pelslignende kant på hetten er fortsatt på, trukket godt over hodet. De fleste virker utslitt. De benytter enhver anledning til å hvile. Flere gutter sitter lutrygget og lent over iPad-en, også kalt læringsbrettet, som hver elev har fått denne høsten. Skjermene har grønne matter, med fargerike bomber som eksploderer i det de fanges av den som spiller.

I media diskuterer de hvorvidt diktanalyse er nyttig å lære på skolen. Og det er akkurat det som er tema i norsken om dagen. Elevene mine skal avgjøre hvorvidt tekstene de får utlevert er dikt eller ikke, i gruppearbeid. Men klassen er ikke til å misforstå. Dette er kjedelig.

To dager senere står jeg i samme situasjon, og skal til å begynne en norsktime. Temaet er fortsatt diktanalyse, men nå har jeg en stor plastkasse mellom hendene. Elevene blir nysgjerrige. De dulter borti de som spiller, titter opp fra pultene. Det skjer noe. Med trette blikk registrerer de i hvert fall at jeg har kommet. Oppglødd deklarerer jeg høyt og tydelig:

— I dag skal vi gjøre et forsøk! I denne kassen skal jeg samle inn iPad-ene deres.

Reaksjonen blir ikke som jeg hadde fryktet. Isteden spør en elev:

— Skal vi legge bort mobilene også?

Og de som vil, får det. Langsomt kommer de opp, én etter én. Ingen blir sinte, ingen protesterer. Og så finner de finner tilbake til plassene sine.

I første time er det ikke så stor forskjell. Diktanalyse er fortsatt kjedelig, de engasjerer seg lite. Neste time, da samme prosedyre gjentas, skjer det en markant endring. Det er som om de har våknet. For nå har de ikke annet enn en penn og en bok og en tekst og hverandre. De som var trette, har rettet seg opp i ryggen og diskuterer med de som spilte. Jentene som lå på gulvet, sitter nå på fanget til hverandre, i gruppene. De diskuterer om en sangtekst er et dikt, eller ikke.

Min lille studie i klasserommet understøttes av forskning. I Canada for eksempel, pågår et stort forskningsprosjekt blant mer enn 2200 lærere og rektorer. To av tre lærere rapporterer om ungdom som er trette og som har problemer med å konsentrere seg på skolen. Forskerne bak studien mistenker en sammenheng mellom skjermbruk og tretthet, angst og depresjon. Parallelt med denne forskningen, har én-til- én tankegangen entret norsk skole. Hver elev skal ha en digital enhet de kan benytte i læringsøyemed. Hvis det har seg slik at skjermtid hjemme gjør ungdom tiltaksløse og deprimerte, kan det tenkes vi setter bukken til å passe havresekken? Vi ønsker at de unge skal lære mer, men i Canada er erfaringen blant 76% av lærerne i studien at de ofte, eller svært ofte observerer elever som multitasker, eller bruker skjermen til annet enn læringsaktiviteter. Ytterligere 67% av lærerne, synes at antallet elever som distraheres, er stigende. Et overhengende flertall av lærerne i studien, mener at læringsbrettet brukes til annet enn det skal. Nesten like mange synes at antallet som misbruker iPad-en stiger.

En iPad er det samme som en stor mobil. Den har nett, muligheter til å laste ned spill og til tross for at det finnes hjelpemidler som gjør at læreren kan overvåke hva elevene gjør på skjermen, så brukes disse kontrollfunksjonene som oftest når elevene skal gjøre en oppgave. Og det er slett ikke hele tiden. Vi har rett og slett armert ungdommene med en større utgave av mobilen mens de er på skolen. Det betyr at barn og unge har skjermer overalt. Vi vet lite om hvilke effekter dette har på barn, fordi tiden unge bruker foran skjerm har eksplodert så fort. Philip McRae leder forskningsprosjektet i Canada og ved det har han fått innsikt via 2200 ansatte i skolen. Han hevder at unge mellom 8 og 18 år i snitt bruker litt under åtte timer foran skjerm. Det er betydelig mer enn de unge i Norge selv oppgir. I undersøkelsen Ungdata som gjennomføres i norsk skole, oppgir halvparten av ungdommene at de bruker skjerm mellom to og fire timer hver dag, og det er tidsbruken som fremstår som mest vanlig. Philip McRae sier om utviklingen: «This level of exposure has developed so quickly that little is known about its effects on children.» Han er usikker på konsekvensene av skjermbruken. Og vi foreldre som synes ungdom bruker for mye tid foran iPad, mobil og pc hjemme, må nå doble skjermtiden, noe som gjør at vi nærmer oss canadiske tilstander. Vi vet ikke hva det fører til. Parallelt med at stadig flere kommuner utstyrer hver elev med egen iPad, blir spilleavhengighet en diagnose i Norge, sommeren 2018. Det er liten tvil om at dette hever engstelsen hos flere foreldre. Det blir mer og mer skjerm, og skjermene kan være farlige. Hva skal vi gjøre?

HYPERAKTUELL BOK FOR FORELDRE NÅ SOM SOMMERFERIEN STARTER

«Barnet mitt gamer for mye» gir en trinn for trinn beskrivelse av hva vi som foreldre kan gjøre for å få barnet vekk fra PCen noen flere timer om dagen, slik at vi som familie kan tilbringe mer tid sammen. Dette er hyperaktuelt nå som sommerferien står for døren. Vi må ha en plan for hvordan vi skal få barnet ut fra det mørke gutterommet. Jeg kan avsløre at dette betyr at vi som foreldre også må gå i oss selv og se på våre egne vaner. Det har nemlig jeg måttet gjøre.

DRØMMEN OM ET HARMONISK FAMILIELIV

Forfatter Inger-Lise Køltzow (bildet) har som mål å hjelpe foreldre til å skape en familie i harmoni. Tidligere har hun utgitt barneoppdragelsesboken «Tiden med barn». Etter å ha drevet familiebarnehage i åtte år har hun de siste årene jobbet i ungdomskolen. Og det er der hun for alvor har fått øynene opp for problemene foreldre møter på når det gjelder barna deres og overdreven gaming.

Bøkene kan bestilles hos alle internettbokhandlere og hos figenschouforlag.no. TIDEN MED BARN finnes i tillegg som lydbok hos Storytel og som ebok.

Er du bokhandler så bestill boken i Mentor. Aller bokhandlere får gode rabatter hos Figenschou, de får du automatisk. På backlist får du ekstra god rabatt hvis du bestiller 10 bøker av en tittel eller mer. Det gjelder TIDEN MED BARN.

Er du bibliotekar så kan du bestille boken via Biblioteksentralen.

Er du kulturjournalist, bokblogger, lærer på jakt etter gode kursholdere eller nordisk forlegger på jakt etter bokrettigheter til ditt språkområde. Ta kontakt med anitra@figenschouforlag.no så hjelper jeg deg.

Følg figenschou forlag på FACEBOOK * INSTAGRAM * LINKEDIN
Besøk Figenschous nettside og ta en titt i katalogen

Publisert på

Oppdrag utført!

Denne høsten fikk jeg i oppdrag av flere bokhandlere å finne noen gode faktabøker som barn kan lese selv. Nå er de her! Håper dere synes oppdraget er vel utført!?

 

EVIG POPULÆRE TEMAER
Hvilke tema er det ungene er aller mest interessert i? Bøker om KROPPEN og VERDENSROMMET fikk jeg til svar. Det fantes bøker om temaene i bokhandel, men de var enten for førskolebarn eller for teksttunge til at barn på barneskolen lett ville klare å lese dem.

BOKSTAVENE SLIK DU LÆRER DEM PÅ SKOLEN
I april var jeg den vakre Hamar-byen og besøkte Fride på Ark og viste henne bøkene (de engelske originalutgavene). Og hun gav meg et supergodt råd: «Jeg kjøper ikke bøker til barna mine med mindre bokstavene er skrevet slik de lærer dem på skolen,» sa hun. Det var jo egentlig helt innlysende. At jeg ikke har tenkt på det før. Den krøllete rare a’en og g’en må bort. Inn med pedagogiske bokstaver som er lette å lese.

 

DET FINESTE MED DISSE BØKENE

Lette å lese: Bøkene har akkurat passe mengde tekst, store fonter, luft mellom linjene, bokstavene slik du lærer dem på skolen, og fine opplysende illustrasjoner i flotte farger. NB! Bøkene er fine å lese sammen med mindre barn også.

Utbrettplakat: Smussomslaget på boken kan du ta av, brette ut, og vipps så har du en flott plakat av solsystemet og av alle kroppens indre organer.

BEST I TEST
Jeg har nå lest hundrevis av bøker om verdensrommet og kroppen fra forlag over hele verden. Disse var de to beste. Men det holder ikke at jeg liker bøkene, de må først og fremst godkjennes av barna. Alle bøkene jeg utgir leses av mange barn (og viktig: barn jeg ikke kjenner) før de vurderes som gode nok for utgivelse. Disse to bøkene ble godkjent.

FORFATTERNE
Bøkene er opprinnelig skrevet og tegnet av to engelskmenn. STEVE PARKER har skrevet utrolig mange bøker om vitenskap. Både for barn og for voksne. Han har faktisk skrevet hele 300 bøker! Opprinnelig er han zoolog. JOHN HASLAM har tegnet og designet flere barnebøker. Laget tegneserier som Danger mouse, Disney og Transformers.

Om boken «En reise inn i kroppen»:
Ta en reise inn i den rare og fantastiske verden inne i deg! Følg maten når den beveger seg gjennom kroppen din. Ta et dypt pust og utforsk lungene dine. La tankene dine fundere på hva hjernen din kan gjøre. Ved hjelp av enkel tekst og fargerike illustrasjoner avslører denne boken kroppens hemmeligheter.

Om boken «En reise ut i verdensrommet»:
Bli med på en reise fra huset ditt og ut i verdensrommet! Zoom gjennom solsystemet, oppdag satellitter, kometer og asteroider underveis. Utforsk krater på Mars og få et nærbilde av Saturns fantastiske ringer. Bare ikke reis for nær Solen! Ved hjelp av enkel tekst og fargerike illustrasjoner viser denne boken fram vårt fantastiske univers.

Les mer om boken ved å klikke på bildet

Les mer om boken ved å klikke på bildet