Myldrebøker er svært avansert lesning!

Er du en av de som tenker at bildebøker er enkel lesning. Særlig de bøkene helt uten tekst! Det mener ikke professor i litteratur ved Universitet i Müchen, Cornelia Remi. Hun mener at tekstløse bøker med mange detaljer – ofte omtalt som myldrebøker – er svært avansert lesning.

Alle bildene kombinert 3

Disse fire myldrebøkene er utgitt av Figenschou forlag. Her tar fire norske kunstnere for seg hver sin norske storby. Kristoffer Kjølberg (Oslo), Anette Moi (stavanger), Åshild Kanstad Johnsen (Bergen) og Tora Marie Norberg (Trondheim)

Hvor i all verden begynner historien? Og hvor skal dette ende?

Egentlig trenger man ikke vise til forskingsartikler for å understøtte en slik uttalelse. Det er bare å sette seg ned og prøve å lese en myldrebok med et barn. Oppslagene er store. Her er ofte flere steder og et uttall situasjoner på samme side. Samt et mylder av personer, dyr, hus, kjøretøyer og ting. Men ikke ett eneste hint om hvor du skal begynne å lese, hvor du skal fortsette og hvor i alle verden denne historien skal ende.

Oljemuseet

Samme bok, men aldri den samme historien

Ofte opplever den voksne at barnet må hjelpe deg igang. Barnet griper lett fatt i en situasjon, ting eller detalj og prater i vei, så er det bare å følge på. Hvor går historien denne gangen. Mulighetene er ofte uendelige og aldri blir historien lik neste gang du leser boken. Faktisk er det slik at ingen lesninger er like når det kommer til myldrebøker. Det krever nemlig mye av din egen fantasi, fordelen er at du aldri går lei av historien og boken kan leses mange ganger.

Litenleser 2

Kunstnere over hele verden fargelegger verdensbyene

Historisk sett er myldrebøker ofte lagt til under havet, i verdensrommet, på byggeplassen eller i en ubestemmelig by. En ny internasjonal trend nå, følge Remi, er at disse bøkene legges til helt konkrete byer. Du kan med andre ord  – gjennom disse bøkene – dra på bytur i egen by eller reise til en helt ukjent storyby i Norge eller utlandet. Kunstnere over hele verden fargelegger verdensbyene gjennom myldrebøker om dagen. I Norge har fire kunstnere tatt ansvar for hver sin norske by. Og selvfølgelig har de et helt spesielt forhold til byen sin, de elsker den.

Kristoffer Kjølberg har illustrert Jeg elsker Oslo
Anette Moi har illustrert Eg elske Stavanger
Åshild Kanstad Johnsen har illustrert Eg elsker Bergen
Tora Marie Norberg har illustrert Æ elske Trondhjæm

Kristoffer Kjølberg elsker Oslo og han elsker tegneserier. Det ble et fint resultat.

Kristoffer Kjølberg elsker Oslo og han elsker tegneserier. Det ble et fint resultat.

Men hvem leser myldrebøker

Barn er svært gode visuelle lesere, de kan være hakket hvassere enn oss voksne til å lese hva som skjer i bilder. Og som lesere krever de intelligente visuelle bøker. At tegneserier, graphic novels og myldrebøker blir mer og mer populær lesning blant barn og unge er derfor ikke rart. Men hvor gamle er de som leser myldrebøker? Cornelia Remia har forsket på dette også. Hun ser at de yngste myldrebokleserne er helt ned i ett-års-alderen. De peker og setter ord på tingene i verden omkring seg. Men barnet slutter ikke å lese myldrebøkene, de følger dem ofte til langt opp i barneskolen. Årsaken er at myldrebøkene har nye overraskelser å by på alt etter hvilket kognitivt nivå leseren er på. Bøkene har med andre ord flere lag med mening.

Fra Tronheim er det rapportert om at til og med voksne menn med bart har lest myldreboka "Æ elske Trondhjæm". Her ser dere illustratør Tora Marie Norberg med boken.

Fra Trondheim er det rapportert om at til og med voksne menn med bart har lest myldreboka «Æ elske Trondhjæm». Her ser dere illustratør Tora Marie Norberg med boken.

 

Av Anitra Figenschou
(Oslo 22. januar 2015)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *